Hopp til innhold

– Rusomsorgen har aldri vært dårligere

Knut-Arne Rættan Meisingset har vært rusfri i fire år, men mener rusomsorgen aldri har vært dårligere enn nå.

Knut-Arne Rættan Meisingset

Tidligere rusmisbruker Knut-Arne Rættan Meisingset reagerer på at kommunene kan få et større ansvar for rusomsorgen.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Fra neste år kan rus bli en del av samhandlingsreformen og det betyr at kommunene overtar ansvaret etter behandling.

– Det klarer de ikke engang i dag, mener Knut-Arne Rættan Meisingset.

Gamle kamerater venter

Selv klarte han å komme seg ut av rusproblemene mye takket være ettervern og oppfølging. Dette er tilbud som bare blir dårligere og dårligere, mener han.

Og han tror ikke at samhandlingsreformen vil bedre tilbudet.

– Sånn som rusomsorgen er organisert nå og hvordan det vil bli, er fullstendig kaos. Rusmisbrukerne blir yngre og yngre og det blir stadig mer vold. Miljøene blir tøffere og tøffere, forteller han.

Han reagerer på at kommunene kan få et større ansvar.

– Hvis du har ruset deg fra du er 14 til du er 40 og etter tre måneders behandling skal du bli overlatt til deg selv for å fungere i samfunnet, hvor finner du hjelp da? Jo, hos de gamle kameratene.

Han forteller at lista er lang over alt man trenger hjelp til etter endt behandling.

Alt fra bolig til gjeldsproblemer, i tillegg til den store utfordringen det er å fungere i samfunnet på en helt ny måte.

(Teksten fortsetter under bildet)

Kristine Hval Blekken, fylkessekretær i Fellesorganisasjonen i Østfold

Kristine Hval Blekken, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen, er bekymret.

Foto: Odd Skjerdal / NRK

Ansatte er bekymret

Kristine Hval Blekken, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen, er også bekymret.

Hun har fått en hel rekke av henvendelser fra ansatte som er bekymret for liv og helse fordi de ser at det svikter fullstendig på oppfølging.

Blekken mener det er bra at målet er at mange skal få fortærere hjelp, men understreker at rus er en sykdom som kan vare hele livet. Hun tror ikke kommunene er rustet til å overta en slik oppfølging.

– Jeg tror ikke kommunene har tatt inn over seg de oppgavene som venter eller er innforstått med hva samhandlingsreformen vil bety for dem.

– Økonomisk bombe

Fylkesordfører Ole Haabeth er redd samhandlingsreformen kan bety en økonomisk bombe for kommunene og som leder av Kommunenes interesseorganisasjon, KS, i Østfold, støtter han organisasjonens synspunkter fullt ut.

Fylkesordfører Ole Haabeth

Fylkesordfører Ole Haabeth frykter at samhandlingsreformen kan bety en økonomisk bombe for kommunene.

Foto: NRK

– KS er bekymret for at dette ikke skal gi gode pasientforløp eller bli bra for pasientene.

Han mener det er altfor tidlig å innføre samhandlingsreformen på psykisk helsevern og rus ennå.

Han mener det må gjøres flere undersøkelser og prøveprosjekt, før det kan være aktuelt.