– Jeg ville ikke gjort det igjen

Klokka halv fem på morgenen tikker det inn en melding på PC-en til den tyske filmskaperen Gabriele Denecke.

«Jeg makter det ikke. Jeg må dessverre melde avbud. Hilsen Mathias.»

Neste dag må skuffede talsmenn for den tyske TV-kanalen meddele verdenspressen i Berlin at det annonserte møtet med «Kreml-piloten» Mathias Rust dessverre er avlyst.

Møtet med Rust skulle være høydepunktet i TV-kanalen ARDs storstilte presentasjon av sin film om den berømte flyturen til Moskva for 25 år siden.

I stedet må vi journalister nøye oss med å høre den nå 44 år gamle tyskeren fortelle sin historie i selve filmen, som har fått tittelen «Kremlflygeren» og ble sendt på tysk TV1 for noen dager siden.

Det er et tankekors at en mann som har utført en av de mest spektakulære bragder i verden de siste tiårene ikke våger å møte en gruppe journalister.

Men mye har skjedd i Mathias Rusts liv siden han landet med sitt småfly ved Den røde plass i Moskva den 28. mai 1987. Som han selv sier i TV-filmen.

– Hvis jeg hadde visst hvilke følger dette vil få, hadde jeg ikke gjort det.

En flyreise for fred

Det var toppmøtet mellom Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan på Island i 1986 som ga Mathias Rust ideen om å fly til Moskva.

Tenåringen satt hjemme i foreldrenes hus i Wedel utenfor Hamburg og så på TV at det ikke ble noen enighet om kjernefysisk nedrustning, og dette gjorde et sterkt inntrykk på ham.

– Jeg var så skuffet over at det ikke kom noe ut av møtet, og jeg besluttet at jeg som vanlig borger og ung mann måtte ta ansvar. Jeg hadde nettopp tatt flysertifikat, og fikk den idé at jeg ville bruke flygingen til å åpne en dør til en ny, bedre og fredeligere fremtid, sier Rust i TV-filmen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

De neste månedene bruker han all sin fritid for å realisere sin drøm. Han studerer kart, sjekker sovjetiske flydata og frekvenser og finner ut at det lar seg gjøre å fly direkte fra Helsinki i Finland til Moskva med en enmotors Cesna.

I mai forteller han familie og venner at han vil dra på ferie til Skandinavia, leier et fly i flyklubben han er medlem i og drar av sted.

Om morgenen den 28. mai tar han av fra flyplassen i Helsinki med et utrolig mål: Den røde plass i Moskva.

Tusener av luftvernraketter, jagerfly, radaranlegg og sensorer skulle gjøre det umulig å ta seg inn i supermakten Sovjetunionens kjerneområder. Men ingen stanser den tyske 19-åringen Mathias Rust.

Han flyr uten problemer inn over den sovjetiske grensen, og det går mer enn en time før et jagerfly går på vingene for å sjekke det lille enmotorsflyet. Men etter en kort kontakt svinger jagerflyet bort og forsvinner.

Alexander Galkin, som var sovjetisk TV-journalist i 1987, har følgende forklaring.

– På flyruta Helsinki-Moskva styrtet på samme tid et transportfly – en Tupolev 95. Store redningsstyrker fløy til ulykkesstedet, en masse helikoptre beveget seg i området, og mellom disse punktene på radaren mistet man kontakten med Rust.

– Du har jo ikke visum

Tre forsvarslinjer skulle det gjøre umulig å innta Moskva. Men Mathias Rust flyr forbi dem uten å bli stanset, og setter kursen direkte mot hjertet av den sovjetiske hovedstaden, Den røde plass.

– Jeg kretset et par ganger over plassen, og fastslo at det var fordømt mye folk der, sier Rust i TV-programmet.

– Jeg prøvde å få dem vekk ved å gå enda lavere og på den måten signalisere at jeg ønsket å lande. Men dessverre løp folk hele tiden ut mot midten av plassen, og jeg innså at dette var umulig.

– Da fikk jeg øye på denne broen med firespors trafikk som gikk over sentrum av Moskva, og der var det få biler å se. Det var den optimale løsning.

Like etter klokka 19 er oppdraget utført. Mathias Rust stanser flyet på parkeringsplassen foran Vasilij-katedralen og stiger ut. Folk strømmer til, og en britisk lege som er på en kongress i byen filmer det hele med sitt videokamera.

Etter en time kommer Moskvas politisjef personlig til stedet,

– Det kom en stor, svart limousin og en to meter høy mann steg ut, forteller Mathias Rust.

– Alle sto i stram givakt og jeg tenkte at dette må være en viktig mann. Politisjefen fortalte at han var blitt informert om landingen og ville sjekke saken selv. Han ba om å få se passet, og studerte det nøye før han utbrøt: Men du har jo ikke visum,

– Jeg bekreftet at det hadde jeg ikke, og spurte om sovjetiske myndigheter ville gitt meg visum for å fly til Moskva. Da rystet han på hodet og sa: «Nei det ville vi definitivt ha avslått».

Men det blir etter hvert en riktig gemyttlig stemning, og da Rust forteller at han er kommet til den sovjetiske hovedstaden for å fremme fred mellom øst og vest, blir politisjefen begeistret.

– Det er en flott en flott ide. Bort med våpnene – vi trenger fred, erklærer han.

Generaler mistet jobben

Men for tusener av sovjetiske militære, er Mathias Rusts historiske flyreise en katastrofe.

Den liberale partisjefen Mikhail Gorbatsjov står midt i en skjebnekamp om sin reformpolitikk, og de militære er hans hardeste motstandere.

Gorbatsjov benytter nå den uhyrlige ydmykelsen Rusts flyging innebærer for sovjetstaten, til en total utrenskning i de militæres rekker. Mer enn 2000 personer får sparken.

– Mathias Rust kan skrive i sine memoarer at på grunn av hans flyreise fikk mer enn 200 generaler sparken. Det er omtrent så mange som Sovjetunionen mistet på slagmarken under den annen verdenskrig, sier Gorbatsjovs tidligere rådgiver Valentin Falin i den tyske TV-filmen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fra helt til gærning

Mathias Rust slapp relativt lett fra sitt sovjetiske flyeventyr.

Han ble riktignok dømt til fire års straffarbeid i en sovjetisk arbeidsleir. Men han fikk sone i høysikkerhetsfengselet Levfortovo i Moskva, og etter bare 14 måneder ble han benådet av Det øverste Sovjet og kunne reise hjem til Vest-Tyskland som en fri mann.

Men det var da problemene startet.

Mer enn 300 journalister venter spent på Mathias Rust da han kommer med fly fra Moskva til Hamburg. Men de blir skuffet. Det pengesterke Stern-konsernet har kjøpt alle rettigheter til historien, og henter unggutten i et privat jetfly som bringer ham til et hemmelig sted. De andre tyske mediene er rasende – også på Rust.

Plutselig er han ikke lenger en dristig og idealistisk ung mann som har utfordret det mektige kommunistiske Sovjetunionen. Flyturen til Moskva var «en dum provokasjon», heter det nå, og den fortjener «verken jubel eller beundring».

Og heller ikke Stern, som har brukt store summer på historien, er fornøyd.

I intervjuene gir den unge Mathias Rust et noe underlig inntrykk, og hans begeistring over «vennskapet med russerne» og «den gode behandlingen» han har fått i Moskva, er ikke det journalistene først og fremst vil høre.

Nærmest over natten blir helten Mathias Rust til en selsom figur, og han omtales etter hvert i mediene som «verdensfjern» og «psykisk ustabil».

Den negative holdningen til Rust får også familien i høy grad merke. I nabolaget hjemme i Wedel ved Hamburg blir familien Rust hetset som «russlandsvenner», huset deres blir bemalt med slagord, og de mottar drapstrusler.

Drapsforsøk

Flyturen til Moskva gjorde Mathias Rust verdenskjent. Men har greier aldri å få skikk på livet sitt.

Da han avtjener siviltjeneste på et sykehus i Hamburg, stikker han en 18-årig sykepleier med kniv og tar nesten livet av henne. Det sies at hun har avvist hans tilnærmelser, og at hun har kommet med nedsettende bemerkninger om hans flyreise til Moskva.

For ugjerningen blir Rust dømt til to og et halvt års fengsel, men blir satt fri etter at halve straffen er sonet.

Han gifter seg og skiller seg to ganger. Det første ekteskapet, med en polsk kvinne, varer i fem år. Den andre inngår han i Trinidad med en indisk kvinne, men etter åtte års ekteskap skiller de lag.

Om Mathias Rusts omflakkende liv vet vi ikke så mye. Han har reist mye, vært skoselger i Moskva og pokerspiller i Italia. I dag livnærer han seg etter sigende som finansrådgiver, med oppdrag i Tyskland og Asia. Han skal også være i gang med å utdanne seg som yogalærer.

Han forbløffet en hel verden for 25 år siden, men hvem er han egentlig? En fredsapostel, en eventyrer, eller rett og slett en gærning?

Mathias Rust kommer ikke til pressekonferansen i Berlin slik at vi kan spørre ham direkte. Men jeg spør filmskaperen Gabriele Denecke – den kanskje eneste journalisten som har lært ham godt å kjenne.

– Man må jo være litt gal for å gjøre det ingen andre gjør, sier Gabriele Denecke.

– Og vi vet jo at Mathias Rust har hatt psykiske problemer og et vanskelig liv. Men han gjennomførte en utrolig reise og skrev verdenshistorie, og det vil han bli husket for.