Kaldfront mellom Karzai og USA

Bildene av amerikanske soldater som urinerer på likene av tre Talibansoldater gjør alle afghanere sinte, helt uavhengig av deres forhold til Taliban.

De gjør også livet vanskeligere for alle afghanere som har valgt å samarbeide med de internasjonale styrkene, de må igjen forsvare seg med at denne og lignende hendelser er unntakene.

Taliban kontor

President Karzai får nok en gang bekreftet at han bare delvis er herre i eget hus, et faktum han visstnok hater å bli minnet om etter 10 år med utenlandske soldater i landet.

• Bakgrunn: Hvem er Taliban?

Et annet eksempel på det samme er de tysk-amerikanske planene om et representasjonskontor for Taliban i Qatar. Det startet høsten 2010, da tyske mellommenn arrangerte møter mellom en høytstående Taliban-representant, Tayeb Agha, og amerikanske utsendinger i München.

Siden har Agha også møtt USAs spesialutsending, Marc Grossman personlig. Torsdag sa Talibans sjefstalsmann at likskjendingen ikke får konsekvenser for framtidige samtaler. Taliban er i ferd med å nå ett av sine mål; å snakke direkte til amerikanerne – med Karzai som tilskuer fra sidelinjen.

Som en del av pakken vil Taliban også trolig få løslatt fem ledere som fortsatt sitter i Guantanamo-leiren på Cuba.

Karzai skulle etter planen ha gitt sin støtte til Qatar-kontoret på den store Afghanistan-konferansen i Bonn i desember. Men han trakk seg i siste øyeblikk.

USAs spesialutsending, Marc Grossman snakker her med Pakistans president Asif Ali Zardari i oktober i fjor.

Foto: KEVIN LAMARQUE/Afp

Karzai presses

De gamle krigsherrene fra nord, som i dag har sentrale poster som en del av det politiske kompromisset I Afghanistan, frykter en rent pashtunsk fredsløsning, der deres interesser blir tilsidesatt. Karzai er pashtuner og Taliban er i all hovedsak pashtunsk.

Karzai skal være svært følsom for disse innvendingene, han vet hvor utrygt han sitter den dagen NATOs soldater er ute av landet. Det blir spesialutsending Grossmans oppgave å overbevise den afghanske presidenten om at Taliban-kontor og fredssamtaler i Qatar likevel er det beste alternativet. For USAs ledelse er det nå viktig at den politiske prosessen kommer i gang, slik at tilbaketrekkingen ingen innen 2015 kan gå som planlagt.

President Karzai er presset fra alle kanter, og sliter hele tiden med å overbevise sitt folk om at det er han som har siste ord i Afghanistan, ikke amerikanerne. I forrige uke krevde han at USA overfører kontrollen over fengselet som huser de mest verdifulle Taliban-fangene til afghanske myndigheter.

Han gav USA en måneds frist på overføringen av Parwan-fengselet, tilsynelatende uten åpning for forhandlinger om saken.

– Vi har rett til å styre på egen jord, sa sjefen for en afghansk kommisjon satt til å undersøke forholdene ved fengslet. Det synspunktet er velkjent , men ultimatumet skal ha kommet overraskende på amerikanerne.

Fastlåst krig

USAs øverstkommanderende i Afghanistan har også noe å bevise overfor sine egne.

Den årlige og svært viktige Nasjonale etterretningsanalysen konkluderte nylig med at krigen er fastlåst, og at virkningen av å øke antall soldater på bakken er tilnærmet nullet ut av korrupsjon, udugelig styring og Taliban-soldater som opererer fra Pakistan.

CIA og 15 andre etterretningsorganisasjoner er uenige med det mer rosenrøde bildet av framgang på bakken fra militært hold. Det er fullt mulig at den afghanske regjeringen ikke overlever amerikansk tilbaketrekking og redusert militær og sivil hjelp, hevder et samlet etterretningsmiljø.

Øverstkommanderende John Allen og USAs ambassadør i Kabul har sendt en skriftlig protest på etterretningsanalysen.

Mens utenriksminister Hillary Clinton og hennes utsending altså forsøker å blåse nytt liv i det politiske sporet, afghansk nøling og motstand til tross.