Valget på ny nasjonalforsamling endte i realiteten som et nederlag for landets største parti, Det forente Russland. Støtten på 49,5 prosent betyr at det fortsatt har rent flertall i nasjonalforsamlingen, men det har ikke lenger to tredels flertall som kreves for å endre grunnloven.
Resultatet er også en nesestyver til statsminister Putin, som er storfavoritt i presidentvalget i mars. Han kommer neppe til å tape, men uten reformer risikerer han å få stadig mindre oppslutning i sin neste periode, mener analytikere.
Se også: Steinfeld om Russland-valget
– Putin har et meget vanskelig valg. For å overleve politisk må han gjennomføre reformer, men han kan bare reformere hvis han bryter langvarige bånd i den indre maktsirkelen. Å fortsette som i dag betyr det motsatte av politisk overlevelse, sier Stanislav Kutsjer, kommentator i radiokanalen Kommersant FM.
Økende misnøye
Valget ble på forhånd ansett som en folkeavstemning for eller imot status quo, og landets største parti har fremstilt seg selv som garantist for stabilitet.
Men flere velgere enn ventet har nå vist at de er misfornøyd med tingenes tilstand, noe som trolig skyldes både finanskrise, økende forskjeller mellom fattig og rik og omfattende korrupsjon.
Les også: Observatører kritiserer valget
Dette har skapt en ny situasjon for Putin, som siden han kom til makten i 2000, har hatt stor folkelig appell. Han er ikke vant til å styre mens tilliten til ham er dalende.
– Ordet Putin har mistet sin magiske kraft. Dette valget brakte ham ikke noe godt, sier Jurij Korgunjuk ved forskningsinstituttet INDEM til nyhetsbyrået AFP.
Anklager om valgfusk
Spørsmålet er om Det forente Russland ikke ville gjort det enda dårligere hvis partiet hadde måttet konkurrere på like vilkår med de andre partiene, blant annet i mediene.
– Dette valget var som en kamp der bare noen spillere fikk adgang til banen, og deretter ble kampen dreid i favør av en av spillerne, sier Heidi Tagliavini, leder for valgobservatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Les: - Skitne triks under russisk valg
Høyre-politikeren Michael Tetzschner var en av OSSE-observatørene, og han kunne med egne øyne notere feil som skapte mistanke om at stemmesedler ble fjernet eller lagt til av tjenestemenn.
– Ved åtte av de ti valgstedene vi observerte, noterte vi alvorlige mangler i prosedyrene, sier Tetzschner til NTB på telefon fra Moskva.
Trusler
Det er også kommet meldinger om at velgere på forhånd var blitt utsatt for press og trusler i et forsøk på å få dem til å stemme på Det forente Russland.
Likevel ble resultatet for landets dominerende parti dårligere enn selv de mest innbitte Kreml-kritikerne hadde våget å håpe på.
– Hvem hadde trodd dette for tre dager siden, at selv med et fikset resultat, så fikk partiet mindre enn 50 prosent. Jeg gratulerer dere alle. Vi har gjort noe stort, skriver den Kreml-kritiske aktivisten Aleksej Navalnij i en blogg, ifølge AFP.
Mandag demonstrerte flere tusen mennesker i Moskva og St. Petersburg mot gjennomføringen av valget.
Frustrasjon
Partiene som er mest kritiske til Putin og dagens politiske system, fikk som ventet så lav oppslutning at de ikke fikk en eneste plass i Statsdumaen.
Samtidig gikk de mer Kreml-vennlige opposisjonspartiene kraftig fram. Blant dem var Kommunistpartiet som fikk nærmere 20 prosent av stemmene, mot 11,5 prosent for fire år siden.
Problemet er, ifølge Russland-kjennere, at de i alle viktige saker stemmer i Kremls favør, dermed anses de ikke som en reell utfordring for Putin og den russiske makteliten.
Kommunistenes partileder Gennadij Ziuganov er likevel blant dem som mener at valget var preget av massivt fusk.
– Landet har aldri noensinne opplevd et så skittent valg, sier Ziuganov og beskriver det hele som et regelrett ran. (©NTB)