For ti år siden gikk faren til Zef, Mirash Bregu, på kafé med en bekjent fra nabolaget. De drakk mer enn de burde, og begynte å krangle. Mirash trakk fram en kniv, og stakk ned og drepte naboen.
Det utløste blodhevn i landsbyen Bardhai, nær byen Shkoder nord i Albania.
Blod betales med blod
En 500 år gammel albansk lov sier at blod skal betales med blod.
Denne loven er det svært mange albanere som fortsatt følger. De mener at rettsvesenet i landet ikke fungerer godt nok, og at mordere idømmes altfor lave straffer.
Den gamle loven sier også at det ikke nødvendigvis er morderen som må tas av dage. Alle menn i morderens familie er legitime mål. Og med mann forstås alle gutter fra 6-7 års alder og oppover.
Disse kan drepes i det øyeblikk de går utenfor sin egen eiendom.
Resultatet er at tusenvis av gutter og menn sitter som fanger i sine leiligheter og hus i Albania. De fleste får ingen utdannelse, de får ikke helsetjenester, de kan ikke gå til lege eller tannlege. De kan ikke leke med venner.
Siden kommunistene - som holdt tradisjonen i sjakk - måtte gi fra seg makten i 1991, har anslagsvis 9500 mennesker blitt drept på grunn av blodhevn. Mens ytterligere 20.000 er berørt.
- Les:
- Les:
Far i skjul og sønnen voktes
Mirash Bregu ble arrestert, dømt og satt noen år i fengsel for mordet han hadde begått. I årene etter at han slapp ut, har han måttet holde seg i skjul for ikke selv bli drept.
NRK får besøke hans kone Merita og fem barn som fortsatt bor i et hus i landsbyen Bardhai. Hun vil ikke si noe om hvor mannen er, eller hvor ofte hun kan treffe ham.
De tre døtrene Linolita (17), Marjana (13) og Marsela (7) går fri fra den brutale tradisjonen fordi de er jenter.
Yngstesønnen Marsel er 5 år, og om vel ett år kommer også han til å omfattes av blodhevnen. Inntil da kan han bevege seg fritt sammen med søstrene sine.
Zef på 10 år har allerede i tre år levd med trusselen hengende over seg.
Han kan oppholde seg i den lille hagen rundt huset, men hvis han tar ett skritt utenfor porten kan familien til mannen som ble drept ta livet av ham.
Zef er fullt klar over situasjonen. Og han forteller oss om livet sitt på barns ærlige vis.
Han skulle så gjerne leke med de andre barna ute i gata, han skulle så gjerne gått på skolen sammen med dem. Han sparker fotball mot veggen, innenfor porten, mens de andre sparker i gata.
- Jeg drømmer om å bli profesjonell fotballspiller, sier han og titter utover eiendommen som er blitt hans fengsel.
Lydig holder han seg innenfor porten.
Han synes det er urettferdig at han skal straffes for det faren har gjort.
- Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det, sier han.
Det går mye tid foran TV'n, i mangel på lekser og lekekamerater.
En lærer på barneskolen kommer av og til innom, men han får ikke noen fullgod skolegang. Søstrene forsøker å hjelpe til, men det blir ikke det samme som å gå på skolen.
- Jeg skulle ønske jeg kunne gå ut som før, sier han.
Ingen penger til såpe
Familien er lutfattig på grunn av situasjonen. Fordi faren Mirash må leve i skjul, har han ingen jobb. Det har heller ikke kona Merita. Arbeidsledigheten i Albania er på antatte 22 prosent, og færre kvinner enn menn er i jobb. Dessuten må noen passe på Zef, og de to yngre søsknene.
Familien berger seg på å ha ei ku og noen sauer. Penger har de knapt.
Det er sjelden de har råd til å kjøpe såpe fordi de må prioritere mat. Når NRK er på besøk, mangler de mel til å bake brød. Klær får de fra en humanitær organisasjon, som også deler ut matvarer.
- Situasjonen er svært vanskelig, sier til Merita til NRK.
Fembarnsmoren ser sliten ut. Tilværelsen uten nok mat og penger, dominert av frykt, tar på.
- Hele familien er fullstendig isolert. Og vi er alltid redde for at Zef skal bli drept, forteller hun. Neste år får hun også Marsel å bekymre seg over.
Mekling gir få resultater
Merita Bregu kontaktet Aleksander Kola, som mekler mellom familier som er innblandet i blodhevn.
Kola, som er pensjonert lærer, har studert konfliktmekling i Norge. Han mener konfliktmekling er en svært god ide, men forteller at det er vanskelig å oppnå resultater. For han stanger mot begreper som «stolthet» og «ære».
- Familien til den Mirash Bregu drepte, ønsker ikke å tilgi forbrytelsen. De vil ha hevn, slik at deres ære blir gjenopprettet. De vil ikke en gang møte meg, sier Aleksander Kola til NRK.
Han mener at det er de uskyldige guttene og mennene som får den verste straffen, ikke den som begikk forbrytelsen.
- For mange kan blodhevnen være en livstidsstraff i nesten fullstendig isolasjon, sier Kola og rister oppgitt på hodet.
Noen dager før vi besøkte lfamilien Bergu, ble to mennesker drept i blodhevn i byen Shkoder, ikke langt unna landsbyen.
- Den gamle skikken med blodhevn kommer til å leve lenge, hvis ikke den albanske staten straffer mord langt hardere enn det som er tilfelle nå, sier Aleksander Kola.