Bakerst på buss nummer 40

Jeg står på en bussholdeplass i det ultraortodokse nabolaget Ramot i Jerusalem.

Ved siden av meg står kvinner godt tildekket i svart, brunt og mørkeblått. Noen har parykker, andre lar hatter skjule håret.

Vi går alle på buss nummer 40.

Foran midtgangen sitter bare menn, alle i svarte dresser, lange kapper og svarte hatter.

Jeg skjønner raskt at jeg ikke er velkommen i den fremste delen av bussen.
For dette er en mehadrin-buss, en kosher-buss, der ingen menn skal risikere å få syndige tanker av å se på de kvinnelige passasjerene.

Her føler jeg meg nesten som uren, ja, som et forstyrrende element som ikke skal synes. Pussig dette, siden vi er i det moderne vestlige Israel og ikke i det wahabistiske Saudi Arabia.

Hva øyet tar inn

Jeg setter meg bak sammen med kvinnene - og spør om hva de synes å sitte bakerst.

- Det er en flott ting, her kan vi sitte i fred uten at mennene ser på oss, og vi slipper problemer, sier 23 år gamle Nava, som har en baby på fanget.

Ved utgangsdørene midt i bussen får kvinner og menn lov til å stå sammen.

Jeg spør en svartkledt ultraortodoks mann med langt skjegg om hva han synes om de delte bussene

- Toraen befaler oss å passe på hva øyet tar inn og hva tankene fylles med. Derfor det det best med adskillelse i bussene, for at vi skal unngå å få dårlige tanker, sier han idet han skal gå av bussen.

Går ikke an

- Dette er diskriminerende, og det går bare ikke an i vårt moderne samfunn, sier advokat Einat Hurvitz.

Hurvitz representerer organsiasjonen IRAC som tilhører den jødiske reformist-bevegelsen, som kjemper imot religiøs diskriminering.

- Kvinner og menn har alltid sittet adskilt i synagoger, og i religiøse bryllup, men å ha segregering i busser, på helseklinikker, på fortau - det har ikke noe med religiøs frihet å gjøre.

- Dette er en ny trend fra de ultraortodokse, og ikke noe som de hellige skrifter påbyr oss, mener Einat Hurvitz.

Forholdet mellom de ultraortodokse på den ene siden og de ikke-religiøse og moderat religiøse på den andre, blir stadig mer anspent i den jødiske staten.

Det moderne Israel vil ikke at den raskt voksende svartkledte befolkningen skal dra samfunnet tilbake til middelalderen.

For det blir bare verre og verre, mener Einat Hurvitz.

- De ønsker segregering på postkontorene, på politistasjonene og på fortauene. Problemet med dette, er at dette er offentlige rom.

- Du finner ikke et sted i israel der alle brukerne av en helseklinikk eller en buss bare er ultraortodokse. Vi moderat religiøse og sekulære kvinner må også kunne bruke offentlige tjenester, uten å føle oss diskriminert, sier Einat Hutvitz.

Men også ultraordokse kvinner henvender seg til IRAC, og ber dem ta opp kampen.

- De forteller at de selv ikke kan protestere innad i sitt eget miljø. Uansett om de skulle få medhold fra sin ektemann om at dette er urimelig, ja til og med fra sin egen rabbiner, så er det alltid en høyere på toppen man ikke ønsker å legge seg ut med.

- Det er sterke sosiale kontrollmekanismer. Kvinnene frykter at barna kan bli utvist fra skolene de går på, at de ikke er velkomne i synagogene. Men de er misfornøyd med den økende segregeringen.

- De ønsker å komme bort fra at en «god kvinne» er det samme som en« god mor» og en «god hustru» som helst ikke skal ses ute i offentligheten.

- Et kjent ordtak sier at «en kvinnes verdighet er inne i huset», forteller advokaten, noe oppgitt.

• Hør: Hør hele intervjudet med Einat Hurvitz

Nei fra ministeren

IRAC har gått til rettsak mot staten for å få slutt på praksisen.

Men transportminister Yisrael Katz (Likud) vil ikke forby adskillelse i bussene, presset som han er at de ultra-religiøse partiene i regjeringen.

Hans forgjenger Shaul Mofaz (Kadima) oppnevnte en kommisjon som anbefalte at bussene som har mehadrin-skilt, fjerner disse både på innsiden og utsiden.

Og selv om bussene kan fortsette med å ha to innganger, skal seteplasseringen være fri og bussjåførene ikke rettlede dem som velger å sette seg på tvers av kjønnssonene.

Et offentlig busselskap har ingenting med dirigere passasjerene etter religiøse prinsipper, mente kommisjonen.

Den nåværende egjeringen har ingen politikk når det gjelder segregering.
Slik saken står nå sier transportdepartementet at skiltene på kosher-bussene som anbefaler kvinner å sitte bak, kan fortsette, men at skiltene også skal opplyse om at det er frivillig å følge anbefalingene.

Om segregerte busser i Jerusalem Post

Antallet mehadrin-busser har økt jevnt siden 1999. Overalt i Israel kan man ta en buss der menn får sitte i fred uten å se kvinnemennesker. Til sammen er det 30 ulike ruter, både lokalbusser og inter-kommunale ruter, som praktiserer adskilte soner.

Problemet er, at når en mehadrin-bussrute settes opp, forsvinner gjerne det andre busstilbudet, slik at alle de som ikke er ultra-ortodokse har noe valg.

Som en vampyr

Ute av buss nummer 40 i en annen av Jerusalems bydeler, spør jeg flere om de omdiskuterte bussene.

- Når kvinner går inn bak og stempler billettene sine der, og menn går inn foran går alt mye fortere. Bussen kommer raskere av gårde og alle er fornøyd, sier en mann med kippa, som opplyser at han heter Johnson.

En kvinne som venter på kosher-buss nummer 56, liker adskillelsen.

- Jeg føler at jeg blir mer respektert når jeg sitter bak, sier hun.

Andre er ikke enige.

- Jeg synes dette er fryktelig - det er absurd, sier en franskfødte kvinne.

Hun forteller at hun intetanende satte seg ved siden av en ung mann på en mehadrin-buss.

- Han ble helt vettskremt, helt forferdet og under hele reisen trykket han ansiktet hardt inntil vindusruten for å sitte lengst mulig unna meg.

- Jeg er ikke en vampyr - jeg er bare en kvinne, ler hun oppgitt.