Hopp til innhold

Jakter på flere hundre rømte Al Qaida-fanger i Irak

Flere hundre fanger, mange av dem ledende medlemmer av Al Qaida, er på frifot etter to angrep mot fengsler i Irak.

Politimann i Irak

En politimann sjekker dokumenter ved en veisperring i Bagdad tirsdag 23. juli. Sikkerheten er blitt forsterket etter rømningen søndag kveld.

Foto: AHMAD AL-RUBAYE / Afp

Al Qaida tok tirsdag på seg ansvaret for angrepene på to fengsler i Irak søndag.

– De hellige krigerne, etter måneder med forberedelser og planlegging, angrep to av de største fengslene til Safavid-regjeringen, heter det i en uttalelse fra en gruppe som kaller seg Den islamske staten for Irak og Levanten (ISIS).

Safavid er en nedsettende betegnelse som brukes av sunnimuslimer og sjiamuslimer.

ISIS er en organisasjon tilknyttet Al Qaida som har soldater som kjemper både i Irak og i borgerkrigen i Syria.

I uttalelsen heter det at de fikk hjelp av fanger i fengslene som hadde klart å skaffe seg våpen inne i fengslene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sørgende i Taji

Sørgende ved kisten til en av dem som ble drept under angrepet i Taji, 160 kilometer nord for Bagdad, søndag.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

Minst 41 drepte

Flere hundre innsatte rømte etter de to koordinerte angrepene mot Abu Ghraib-fengselet vest for Bagdad og et fengsel i Taji, nord for hovedstaden, startet i
21-tiden søndag kveld.

Fra Abu Ghraib-fengselet

Et bilde fra 2003 viser den amerikanske sersjanten Michael Smith og hans hund Marco som truer en fange i Abu Ghraib-fengselet. Skandalene i Abu Ghraib-fengselet skadet amerikanernes omdømme i Irak.

Foto: AP

Ifølge politikeren Hakim al-Zamili, som er representant i Iraks
nasjonalforsamling. er flertallet av rømlingene var dødsdømte medlemmer
av Al Qaida.

Angrepene startet på kvelden søndag, rundt 20.30 norsk tid, og varte i rundt ti timer.

Minst 20 medlemmer av sikkerhetsstyrkene og 21 innsatte ble drept i angrepene på de to fengslene, i tillegg til at mange ble såret.

Det er ikke klart hvor mange av angriperne som ble drept i kampene. som varte i omtrent ti timer.

Opprørerne brukte panservernraketter og bilbomber, og selvmordsbombere deltok i angrepene.

Myndighetene måtte kalle inn forsterkninger og luftstøtte for å få kontroll på situasjonen, men innen de fikk kontroll var mange hundre fanger rømt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mistenkte al Qaida-medlemmer

Mistenkte al Qaida-medlemmer med bind for øynene, fotografert i Bagdad 18. mai 2010. Nå er mange av de tilfangetatte al Qaida-medlemmene på frifot etter søndagens angrep.

Foto: Khalid Mohammed / Ap

– Mørke dager i vente

Blant dem som har rømt skal være er ledende medlemmer av Al Qaida i Irak som har sittet fengslet i flere år.

Et høytstående medlem av Iraks sikkerhetsstyrker, som ønsker å være anonym, sier til nyhetsbyrået AFP at det blant rømlingene finnes ledende Al Qaida-medlemmer.

– Irak har mørke dager i vente. Noen av dem som rømte var høytstående ledere i Al Qaida og aksjonen var planlagt for å få dem fri, sier han.

Han sier at de nå kan vente seg en rekke angrep, blant annet selvmordsangrep, fra dem som har rømt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Abu Ghraib-fengselet

Et bildet fra 21. februar 2009 viser en av fløyene i Abu Ghraib-fengselet, der mange av de ledende al Qaida-medlemmene rømte fra søndag kveld.

Foto: Karim Kadim / Ap

Har fanget 108 rømlinger

Myndighetene har innført portforbud i områdene rundt de to fengslene, og har satt opp en rekke veisperringer.

Justisdepartementets talsmann Wissam al-Fraiji sier til AFP at 108 av rømlingene er tatt til fange igjen.

Talsmannen sa ikke noe nærmere om det befant seg ledende medlemmer av Al Qaida blant dem som er tatt til fange.

Volden trappet opp

Angrepene mot de to fengslene skjer samtidig som volden i Irak er trappet opp.

For to uker siden opplevde landet sin blodigste uke siden august 2007.

Angrepene har rettet seg mot moskeer, fotballkamper, shoppingområder og kafeer der irakere møtes for å bryte fasten under den hellige måneden Ramadan.

Analytikere mener at voldsbølgen skyldes at økende misnøye i den sunnimuslimske minoriteten med regjeringen til den sjiamuslimske statsministeren Nouri al-Maliki, skriver nyhetsbyrået AFP.

SISTE NYTT

Siste nytt