Det er ingen hemmelighet at Barack Obamas forhold til Benjamin Netanyahu er kjølig.
USAs president skal overfor sine nærmeste gjentatte ganger ha gitt uttrykk for at han ikke stoler på Israels statsminister.
Obama mener Netanyahu må gjøre mer for å få til fred med palestinerne. Blant annet krever han at landet stanser byggingen av de ulovlige bosettingene i de okkuperte områdene på Vestbredden.
- Les:
Obama irriterte Netanyahu kraftig da han i sin første presidentperiode sa at en palestinsk stat bør være basert på grensene fra 1967.
Det er ikke et korrekt argument fra en amerikansk president, sett fra Israel.
- Les bakgrunnen:
Netanyahu for Romney
Den israelske statsministeren på sin side bidro ikke til å bedre det relativt sure forholdet da han tilsynelatende gav sin støtte til Obamas motstander, republikaneren Mitt Romney, under presidentvalget i USA i fjor.
Og nettopp Mitt Romney har vært en av Obamas argeste kritikere av at Obama ikke har besøkt Israel som USAs president.
Romney hadde under valgkampen gjentatte utfall mot Obamas holdning til Israel. Ifølge Romney sviktet Obama israelerne under en av sine taler i FN.
– Til entusiastisk applaus fra Israels fiender snakket han som om vår nærmeste allierte i Midtøsten er problemet. Folket i Israel fortjener bedre fra lederen av den frie verden, sa Romney.
- Les gjennomgangen:
Mitt Romney gjorde det også til et poeng i en av presidentdebattene at Obama har latt være å besøke Israel, samtidig som han har gjestet «halve nabolaget».
– De har notert seg at du har droppet Israel, advarte Romney.
Men Obama slo tilbake og poengterte at da han som presidentkandidat var i Israel, valgte han å oppsøke Holocaust-museet og ikke drive pengeinnsamling blant jødene til sin valgkamp, slik som Romney gjorde.
Netanyahu og den israelske regjeringen har også pekt nese til den amerikanske administrasjonen, ved fullstendig å ignorere alle advarslene og kravene om å stanse utbyggingene på Vestbredden.
- Profil:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Krig eller ikke krig
Når Obama først setter kursen mot Israel som president, er ett av temaene Iran. Det har vært åpen uenighet mellom de to statslederne om hvor stor trusselen fra Iran er og hvordan den skal møtes.
Benjamin Netanyahu truer med å angripe de angivelige atominstallasjonene på egen hånd, hvis USA ikke vil.
Og hans politiske motstandere på hjemmebane kritiserer presidenten for ikke å være tydeligere i sin støtte til Israel og frykten for Iran.
Men Obama er lite lysten på en ny krig i Midtøsten og sier det trengs mer tid for å få sanksjonene mot Iran til å virke.
Fred eller ikke fred
Det andre store temaet blir de fastlåste fredsforhandlingene med palestinerne, og i USA er det ikke store forventninger til et mulig gjennombrudd.
Til tross for gnisningene med den israelske regjeringen, valgte Obama å stå sammen med Israel og stemme mot palestinernes ønske om oppgradert status i FN i fjor høst. USA var også imot da Palestina ble opptatt som fullt medlemsland i underorganisasjonen UNESCO.
- Les:
- Les:
- Les:
Noe annet ville vært politisk selvmord på hjemmebane.
- Les bakgrunnen:
- Les bakgrunnen:
Men gitt at Midtøsten-turen denne uken også omfatter besøk hos de palestinske lederne på Vestbredden og kong Abdullah i Jordan, blir det spekulert i om Obama har med seg noe i bagasjen som kan føre til nye og reelle fredsforhandlinger – og som på sikt kan føre til fred.
Forsøkene han gjorde rett etter at han var innsatt som president i 2009, var ikke spesielt vellykket. Den israelske regjeringen var ikke interessert og palestinerne var for splittet til at det kunne bli noe.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Vil forhandle når som helst – og hvor som helst
Før besøket har Israels ambassadør til USA, Michael Oren, forsikret amerikanske journalister at tiden ikke har løpt fra noen fredsavtale og at Israel er villig til å gjenoppta forhandlinger med palestinerne når som helst.
– Det er tid, og vi er meget interessert i å forhandle, når som helst og hvor som helst. I dag eller i morgen, i Ramallah, i Jerusalem eller Washington og om alle punkter, både grenser og sikkerhet, sier Oren til amerikanske medier.
Og det til tross for at Israel har fått en regjering hvor ett av partiene, Det jødiske hjem, springer ut av bosetterbevegelsen og den nye boligministeren Uri Ariel selv er bosetter. Han lover fortsatt bygging på palestinsk jord.
- Les:
- Les:
- Les:
FN har stemplet bosettingene på Vestbredden som ulovlige etter folkeretten. Og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas nekter plent noe form for fredssamtaler før byggingen tar slutt.
- Profil:
De amerikanske gjestene forsøker så godt de kan å dempe forventningene om hva besøket kan føre til.
Da Obamas nye utenriksminister John Kerry i forrige uke drøftet situasjonen med Norges utenriksminister Espen Barth Eide, slo Kerry fast at verken han eller presidenten har med seg en ny skisse til fredsavtale, men at de reiser til Israel for å lytte – både til israelerne og palestinerne.
- Les:
– Vi mener fortsatt en tostatsløsning er den beste løsningen, og føler oss forpliktet til å forsøke å få dette til. Vi ønsker bevegelse i den nåværende situasjonen, men vi må finne partnere som er villige til å jobbe sammen om denne retningen, sa Kerry.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Fått nok av Netanyahu
Når Obama lander i Jerusalem, er mange spente på hvordan tonen dem imellom vil bli på Netanyahus hjemmebane. Det har ikke gått så bra i Washington de siste gangene.
Det gikk heller ikke så bra da Obama skulle dele sine erfaringer med Frankrikes president Nicolas Sarkozy under et G20-møte.
De to presidentene hadde glemt at de fortsatt hadde på seg mikrofoner, da Obama tok opp at Frankrike burde ha varslet USA om at landet kom til å stemme for palestinsk medlemskap i UNESCO. Deretter dreide samtalen seg over til Israel og Netanyahu.
– Jeg orker ham ikke. Han er en løgner, sa Sarkozy.
– Og du har fått nok av ham! Jeg er nødt til å ha med ham å gjøre hver dag! sa Obama med oppgitt mine.
- Les:
Det gikk ikke upåaktet hen hos ukens vertskap.