– Den algeriske hæren bruker hardere maktmidler

– Dette er måten de har håndtert terrorisme på gjennom alle år, sier Layachi, som er professor i statsvitenskap ved St. Johns College i New York.

Han er selv fra Algerie, og sier til NRK at hæren ikke er kjent for å ta hensyn til sivile liv når terror skal bekjempes. Gjennom historien har de heller tatt i bruk sterkere lut enn det som kanskje er vanlig i Vesten.

– De gjør det som må til for å få slutt på en situasjon eller slå ned på terrorgrupper, og prisen blir svært ofte uskyldige liv, forteller Layachi.

• FØLG gisseldramaet direkte på NRK her
• SE: Slik skjedde angrepet

– Oppsiktsvekkende at de slo til der

Professoren medgir imidlertid at militæraksjonen ved Statoils anlegg i In Amenas i Algerie skiller seg ut ved at det var mange utenlandske gisler, og at det er snakk om et spesielt område midt i ørkenen.

– Det er oppsiktsvekkende at de har slått til mot gassanlegget med tanke på det enorme sikkerhetsopplegget der. Selv jeg, som er algerier, trenger spesialtillatelse for å dra dit, sier han.

Hæren gjorde som den pleide - slo til med stor makt:

– Det er ingen forhandlinger med terroristene, de bare går til aksjon og forsøker å slå dem ned, forklarer Layachi.

– Jeg setter spørsmålstegn ved om hæren har klart å tilpasse seg den spesielle situasjonen denne gangen med så mange land involvert, og hvor antall omkomne vil være høyt, sier han.

• LES: – Vanligvis er storming aller siste utvei

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Militæret stod for sikkerheten

Angrepet i In Amenas var det første store angrepet på oljeinstallasjoner i Algerie. Dette har ført til at Statoil, BP og spanske Cepsa har begynt å evakuere sine ansatte også fra andre anlegg, selv om disse er hundrevis av kilometer unna In Amenas.

Etter den blodige borgerkrigen på 1990-tallet oppfordret algeriske myndigheter utenlandske oljeselskaper til å etablere seg i Algerie.

Både Norge, Spania, USA og Storbritannia startet opp olje- og gassvirksomhet i landet.

– Militæret sto for sikkerheten til oljeselskapene, og folk følte derfor at det var trygt å reise til ørkenområdene, sier Afrika-ekspert John Hamilton ved forskningsinstituttet CBI til Reuters.

Oljeselskapene engasjerte også egne eksmilitære, som de fløy inn for noen uker av gangen for å passe på olje- og gassanleggene.

– Pinlig for algeriske myndigheter

De fleste store oljeinstallasjonene i Algerie ligger et godt stykke unna In Amenas, hvor gisseldramaet utspiller seg.

Ifølge ekspertene er det størst risiko for angrep for anleggene som ligger i nærheten av In Amenas, i den sørlige Illizi-provisen.

Gisseldramaet i Algerie har lagt en mørk sky over landets energisektor, heter det i en uttalelse fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Oljeprisene har steget.

Gruppa som står bak angrepet advarer algeriere mot å jobbe for utenlandske selskaper, og varsler nye angrep, melder nyhetsbyrået ANI i Mauritania.

– Om noe så viser dette angrepet at Algerie ikke er i stand til å beskytte olje-og gassvirksomhetene, slik man tidligere har antatt, sier Jon Marks, som er Nord-Afrika-ekspert ved den britiske tenketanken Chatham House.

– Anlegget i In Amenas var ikke en isolert pumpestasjon. Det var et stort prosjekt som var i ferd med å utvide virksomheten, så dette kommer til å bli sett på som ekstremt pinlig for de algeriske myndighetene, sier Marks til Washington Post.

• LES: Disse «risikolandene» opererer Statoil i
• SE: Oversikrsbilde over gassanlegget i In Amaenas

Har vært jaget internasjonalt over ti år

Mannen som har påtatt seg ansvaret for gisselaksjonen, Mokhtar Belmokthar, har vært en internasjonalt etterlyst terrorist i mange år.

– Han fremstår utad like mye som en kriminell rebell som en frihetsforkjemper. Det er en mann som hele sitt voksne liv har drevet med denne typen angrep, som kidnappinger og annet, så det er ikke overraskende at dette skjer nå, sier administrerende direktør Kjell-Olav Kleiven i Risk Information Group.

Han sier Belmokthar ble erklært død før jul, men gjenoppsto i angrepet mot Statoils gassanlegg i Algerie.

Det skal ha vært topplederen under Belmokthar, Abu al-Baraa Al-Jazair som var terroristenes aksjonsleder på gassanlegget.

Han skal ha blitt drept i kampene torsdag, melder nyhetsbyrået ANI, som har hatt kontakt med gisseltakerne.

– Har ingen grense for hva de er villige til å gjøre

Risk Information Group har nylig laget en rapport om gruppa som trolig tok gislene. Kleiven sier er en slagkraftig gruppe, som i mange år har drevet med smugling av våpen, narkotika og andre luksusvarer i tillegg til bortføringer.

– Dette er en gruppe som har vist tidligere at de ikke har noen grense for hva de er villige til å gjøre. Men om motivasjonen er ideologisk eller handler om penger, det kan man vel stille spørsmål ved.

– Bortføring er noe de har hatt suksess med tidligere. De har fått ut så mye som 80 til 100 millioner dollar i løsepenger tidligere for kidnappinger helt tilbake til 2002, da gruppa havnet i internasjonale myndigheters søkelys, sier Kleiven.

• LES: En nordmann i sikkerhet i natt - uavklart for de 8 andre
• LES: Så kjøretøy med gisler bli sprengt