Regjeringen anker dommen i tomtefestesaken

Staten tapte i saken om tomtefesteloven i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) 12. juni i år.

Dommen var enstemmig, og slo fast at Paragraf 33 i tomtefesteloven er i strid med vernet av eiendomsrett i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Paragraf 33 gir tomtefesterne, altså de som festet tomt til bolig eller fritidshus, rett til å kreve festet forlenget på samme vilkår som før – uten begrensning i tid.

Staten ved regjeringsadvokaten hadde tre måneder på seg for å avgjøre om de ville akseptere den eller anke den til EMDs storkammer.

• Les dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

Historisk festeavgift

Den som fratas eiendom, har etter EMK krav på vederlag som står i rimelig forhold til verdien av det man fratas.

Bestemmelsene i tomtefestelovens paragraf 33 innebærer at vederlaget som betales grunneier når festetomter innløses, fastsettes ut fra historisk festeavgift, uten hensyn til tomtens nåværende eller framtidige verdi. Også ved forlengelse av festeforholdet er det kun historisk festeavgift som betales

Avgjørelsen kunne dermed tvinge Stortinget til å endre tomtefesteloven slik at grunneiere får anledning til å justere festeavgiften opp når gamle kontrakter løper ut og skal fornyes.

• LES OGSÅ: Festeavgift øker med 1700 prosent

Sp ikke med

Senterpartiet var ikke med på stortingsforliket som førte til at tomtefesteloven ble vedtatt i 2004, og partiet vil ikke være med på en anke til Menneskerettighetsdomstolens storkammer.

– Dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen støtter Senterpartiets syn om at dagens lovverk er urimelig for grunneierne. Vi mener derfor at den enstemmige dommen bør få stå, sier partiets nestleder, landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, til NTB.

Han mener en anke vil skape ny usikkerhet for både grunneiere og tomtefestere.

(Saken fortsetter under bildet)

Berører rundt 3000

I Norge er det rundt 300.000 som har festeforhold til bolig eller fritidseiendom i Norge.

Så mange blir ikke berørt av EMD-dommen, ettersom den kun gjelder de festekontraktene som er tidsbegrenset.

I praksis innebærer dagens dom i Strasbourg at rundt 3000 nordmenn kan måtte betale høyere festeavgift for sine hus og hytter.

Hvis dommen fra EMD blir stående er Stortinget nødt til å vedta en ny tomtefestelov, som baserer seg på dommen i Strasbourg.

Fem år etter dom i Høyesterett

16. juni 2004 vedtok Stortinget endringer i loven som innebar at tomtefestere har rett til å forlenge gamle festekontrakter på gamle vilkår

Oslo tingrett fant i januar 2007 at saken var grunnlovsstridig, men Høyesterett kom i september samme år til motsatt konklusjon.

Mange grunneiere mente lovendringen fikk urimelige konsekvenser, blant annet at verdiøkningen på eiendommen bare tilfalt fester.

Derfor engasjerte et knippe grunneiere advokat, og advokaten de hyret, Sveinung O. Flaaten ved advokatkontoret Hjort DA, klaget den norsk stat inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg og greide å få saken opp for domstolen.

• LES OGSÅ: 3000 tomtefestere venter i spenning