Flere politifolk blir anmeldt, men færre straffes

Antall saker som fører til straffereaksjon mot politifolk er halvert siden 2006, men samtidig meldes det inn flere saker enn tidligere, viser tall fra Spesialenheten for politisaker som skal håndtere saker der politiet anmeldes for ulovligheter.

Nils Aage Ramstad fikk selv saken henlagt da han anmeldte politiet for å ikke hjelpe ham, da han fikk slag på en glattcelle i 2006.

– I løpet av natten der følte jeg at følelsen i beinet begynte å gå bort, og jeg følte meg dårlig, forteller Ramstad.

Han skjønte noe var alvorlig galt med kroppen, der han lå under jakka si på glattcella. Siktet i en alvorlig korrupsjonssak, han hadde spasmer, og manglet følelsen i beinet. Det var et slag , men først etter en uke fikk han hjelp. Nils Aage Ramstad anmeldte dette sneere, men til ingen nytte.

– Jeg fikk et brev i ettertid hvor det ble listet opp med argumenter og de konkluderte med at saken ble henlagt, sier Ramstad.

1200 anmeldelser – bare 50 fikk etterspill

I 2006 etter at spesialenheten for politisaker hadde erstattet det gamle SEFO-organet, var antall anmeldte politisaker cirka 900, hvorav 100 av dem endte med positiv påtaleavgjørelse. Det vil i praksis si saker som får en straffereaksjon. I fjor var antall anmeldelser steget til over 1200, men bare 55 av dem fikk etterspill.

Advokat og leder for Advokatforeningens forsvarergruppe Frode Sulland, syns tallene viser en grunn til bekymring.

– Dette er en såpass klar tendens over flere år at det etterlatter et inntrykk av at man er tilbakeholden med å fremme saker og treffe positive påtaleavgjørelser, sier Sulland.

Og tilbakeholdenheten kan skyldes at det er svært få av disse sakene som ender med dom i retten, sier Sulland.

– Det er vanskelig å få domfellelser i domstolene mot politifolk, og at man da innretter seg noe etter det, sier Sulland.

– Behandler alle saker like grundig

Men Jan Ggil Presthus, leder for Spesialenheten er ikke enig, han sier de må vurdere hver sak for seg.

– Nei, vi behandler alle saker godt og grundig. Vi foretar påtalemessige vurderinger i tråd med lovgivning og rettspraksis. Vi kan ikke ha som målsetting å straffe flest mulig, og vi kan ikke treffe avgjørelser som vi vet ikke vil føre fram i forhold til domstolen.

Men presthus innrømmer at det er krevende å ettergå politiet.

– Utfordringene er at politiet ofte forholder seg til enkeltindivider alene. Vi er helt avhengige av at politiet har en riktig framstilling av egen tjenesteopptreden.