– Er blitt verre for de prostituerte

Hun er blant de prostituerte NRK møter i Oslo sentrum. 24 år gamle «Bea» har solgt sex siden hun var 15 år. Etter at forbudet mot sexkjøp ble innført i fjor, forteller hun at det i hovedsak er de mest usympatiske kundene som er igjen i gatene.

– Da loven ble innført, kom drittsekkene frem. Vi blir lettere utsatt for skumle ting. Dessverre er det mange av kundene som vet å utnytte seg av situasjonen, så de venter til jentene er desperate nok, og da krever de turer uten kondom. Vi er veldig utsatte nå, sier «Bea».

Hun kritiserer også politiet.

– Det virker som om de er mer opptatt av å plage og trakassere oss enn å hjelpe oss.

• Les: – Norge mislykkes i kampen mot menneskehandel

Millioner til uoppstartede tiltak

Mens NRK snakker med henne, kommer ansatte ved Pro-senteret og deler ut intimservietter, kondomer og glidekrem til dem av kvinnene som trenger det. Tiltak som skal hjelpe henne ut bort fra gata og ut av prostitusjonen, har «Bea» derimot ikke sett noe til.

– Det synes jeg er dumt, for man pratet så fint om ting før loven kom, sier hun.

I sammenheng med sexkjøpsforbudet delte Justisdepartementet i fjor ut 10 millioner kroner til tiltak for å få kvinner ut av prostitusjon, men flere prosjekter er fortsatt ikke satt i gang.

Et arbeidstreningsprosjekt i Bergen, som fikk 1,4 millioner kroner, har ikke startet opp.

Det har heller ikke Grünerløkka sosialsenter i Oslo, som fikk 2 millioner kroner. Men fordi de i fjor ble gjort om til Nav-kontor, har de ikke rukket å hjelpe noen. Avdelingsleder Svein Dahle vet heller ikke helt når de kommer i gang.

– Vi har ikke satt en dato, sier han.

– Hvor mange vil dere ha et tilbud til?

– Vi begynner alltid med én, kanskje to. Så kan det bli tre og fire, sier Dahle.

I løpet av rundt ett år håper Nav-kontoret å kunne hjelpe mellom 10 og 25 personer. Antall prostituerte i Oslo i fjor ble anslått til rundt 1400.

På landsbasis får noen titalls av de rundt 2000 prostituerte hjelp gjennom ulike private og offentlige tilbud.

Kirkens bymisjon refser manglende hjelp

Ved Kirkens bymisjons Oslo-avdeling Nadheim får noen ofre for menneskehandel bolig og traumebehandling. Men det er altfor lite penger til hjelpetiltak og ingen politisk vilje til å gi disse kvinnene andre inntektsmuligheter, mener daglig leder Olav Lægdene.

– Er du fra Nigeria og har opphold i Spania og Italia, har du ikke lov til å ta deg jobb i Norge. Det eneste vi kan tilby i praksis her, er å forskyve problemet til andre land, sier Lægdene.

I tillegg til å etterlyse hjelpetiltak, er også han svært kritisk til politiets innsats.

– Vi har sett at politiet i sin iver har blitt løpende etter kvinner fra Nigeria om natten. Det er ganske uverdige forhold når politiet springer etter mennesker som prøver å selge sex, og som i mange tilfeller helt sikkert er utsatt for menneskehandel. De fortjener en helt annen tilnærming enn å bli jaget gjennom gatene, sier Lægdene.

– Burde ha vært på plass før loven

Leder for de prostituertes interesseorganisasjon PION, Janni Wintherbauer, er opprørt over at kvinnene ikke har sett noe til de lovede hjelpetiltakene.

– Jeg treffer kvinner hver eneste dag som ikke får endene til å møtes. Politiet jager kundene deres, sier Winterbauer.

– Tiltakene burde jo ha vært på plass lenge før loven kom. Dette har myndighetene visst om i mange år.

– Delvis suksess

– Loven har virket etter sin hensikt, i forhold til at den har fått redusert etterspørselen etter prostitusjon, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astrid Aas Hansen (Ap).

Hun medgir likevel at loven ikke har virket slik den skulle i forhold til å ta bakmennen.

– Her har vi ikke en ubetinget suksess. Det er også en utfordring å klare å gi prostituerte et alternativ til prostitusjon, innrømmer Aas Hansen.

– Det ideelle hadde vært at vi hadde mange tiltak på plass idet loven trådte i kraft. Men vi har noen tiltak som hjelper, og som de prostituerte benytter seg av. Vi er nå opptatt av å gi dem enda bedre tilbud slik at de kommer seg ut av prostitusjonen, sier hun.