– Norge mislykkes i kampen mot menneskehandel

Over seks år etter den nye loven mot menneskehandel, er bare en av ti anmeldte bakmenn dømt for dette.

Prostitusjon

Da forbudet mot sexkjøp kom i fjor, var kampen mot menneskehandel et av motivene. Hittil er det svært få bakmenn som er tatt.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Fagforeningen Politijuristene mener derfor at politiets innsats er mislykket og går mer ut på å bøtlegge kunder og skape støy i sexmarkedet enn etterforske sakene skikkelig.

For siden den nye loven mot menneskehandel kom sommeren 2004, har det vært til sammen elleve saker med rettskraftig dom. Dette er langt færre enn de rundt 150 anmeldelsene av menneskehandel som er kommet i samme periode.

  • 2006: 2 saker med rettskraftig dom
  • 2007: Ingen saker med rettskraftig dom
  • 2008: 4 saker med rettskraftig dom
  • 2009: 5 saker med rettskraftig dom

– 90 prosent henlegges

Birgitte Ellefsen

Birgitte Ellefsen, leder for KOM, sier at henleggelsesprosenten i menneskehandelsaker er svært høy.

Foto: Privat

– I de sakene er det til sammen 17 personer som er dømt, og to som er frifunnet, sier leder for Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), Birgitte Ellefsen.

Men mens stadig flere personer i Norge blir identifisert som ofre for menneskehandel, er det de færreste bakmennene som ender bak lås og slå.

– Rundt 90 prosent av sakene ender med henleggelse, sier Ellefsen.

Bakmannen truet med å ta familien

"Anna" er blant de ofrene for menneskehandel som måtte betale en høy pris.

– Han kom til meg og sa han kunne forandre livet mitt, forteller hun.

"Anna", som kom fra en fattig familie i Nigeria, trodde på mannens lokkemiddel - et bedre liv. Hun fulgte med ham til Europa for å tjene penger som hun ville sende til foreldrene og den lille sønnen sin.

Men bakmannen fratok henne passet og truet henne hvis hun ikke betalte ham store pengesummer. Ifølge ROSA-prosjektet må kvinner som er ofre for menneskehandel, betale bakmennene flere hundre tusen kroner.

– Han truet med å kidnappe sønnen min eller drepe foreldrene mine hvis jeg ikke betalte. Jeg visste han ville gjøre alvor av truslene, jeg måtte betale ham. Det var ikke mulig for meg å slippe unna ham, sier hun til NRK.

Hennes bakmann er blant de mange som ikke er tatt.

Feilslått innsats

Å stoppe menneskehandel var også hovedargumentet da forbudet mot alt sexkjøp ble innført i fjor. Men innsatsen fra norsk politi har vært fullstending feilslått, mener Politijuristenes nestleder, Jan Olav Frantsvold.

Jan Olav Frantsvold

Politijurist Jan Olav Frantsvold slakter politiets kamp mot menneskehandel.

Foto: Gunnar Sakshaug / NRK

– Hvis målet er å avdekke bakmenn og domfelle dem, har det ikke vært noen suksess, sier han.

Frantsvold mener særlig etterforskningen til Oslo-politiets STOP-gruppe, som har jobbet i tre år med nettopp å stoppe menneskehandel, er for dårlig.

STOP-gruppen har hatt to menneskehandelsaker som har endt med dom, og det har vært ni halliksaker med domfellelse. I fjor var det i Oslo 24 anmeldelser av menneskehandel fra kvinnelige ofre.

– Du trenger ikke bare mennesker som er i kontakt med miljøet, du må også ha mennesker som er i stand til å etterforske sporene ferdig. Jeg kan skrive 100 anmeldelser uten at jeg egentlig har gjort noe for å hindre kriminalitet av den grunn. Man er nødt til å fullføre det, og da må man til domstolen, sier Frantsvold.

– Man står igjen med stor aktivitet for å ta sexkjøpere og gi dem forelegg og skrive anmeldelser for det i den tro at hvis vi har nok støy og oppmerksomhet, avtar markedet og blir borte. Jeg tror ikke det er løsningen, sier han.

– Flest mulig straffesaker ikke et mål i seg selv

Øyvind Nordgaren

Leder for STOP-prosjektet, Øyvind Nordgaren, mener mange straffesaker ikke er et enestående suksesskriterium.

Foto: NRK

Politioverbetjent Øyvind Nordgaren, sjef for STOP-gruppa, er uenig i kritikken og er ikke bekymret over at gruppen på tre år kun har fått to domfellelser for menneskehandel.

Han peker på at det ble registrert færre prostituerte i Norge i fjor.

– Ja, vi uroer miljøene. Men jeg vil heller kalle det å forebygge. Her er det også pengene som rår, og når nettverkene ser at det er vanskeligere å operere fra Oslo, sender man ikke kvinnene til Norge. Det er i alle fall blitt færre som blir utnyttet her i Norge, sier Nordgaren.

– Å ha flest mulig straffesaker, er ikke et mål i seg selv. Det er det nødvendigvis heller ikke at kvinnene skal stå som vitner i pågående straffesaker med mye usikkerhet rundt deres videre sikkerhet..

SISTE NYTT

Siste meldinger