Flere vil dele bil

”Det er mamma som ikke vil ha bil”, sier 6 år gamle Aksel.

Mamma heter Gry Ulverud og jobber i Kunnskapsdepartementet. Pappa er sjef for Miljøverndepartementet og heter Erik Solheim.

Familien er en av flere tusen som har valgt å bli med i et bilkollektiv i landets fem største byer. For noen er det tanken på miljøet som har fått dem til å ta et slikt valg.

Men for det fleste er det rett og slett snakk om å bruke mindre tid og penger på en bil som de stort sett kan klare seg uten.

Ordningen blir stadig mer populær. De siste årene har medlemsveksten i Bilkollektivet i Oslo ligget på 30 prosent i året. Så langt i 2008, ser den ut til å bli enda større.

Tre fordeler

Familien Ulverud og Solheim bor midt i Oslo og bruker bil første og fremst til helgeturer og ferier. Statsråden i Miljøverndepartementet sier at det ikke bare er for å skjerme miljøet at de for noen år siden melde seg inn i en kollektiv bilordning:

- Det er tre ting på en gang. Det er bedre miljømessig, og det er mye billigere. I tillegg er det veldig mye heft med å ha bil når du ikke trenger den i det daglige. Når du kommer hjem på ettermiddagen, bruker du halve dagen på å parkere, og på vinteren må du tenke på hvordan du skal få vekk snøen og alt mulig annet, sier Erik Solheim.

- Det er greit å leie bil i stedet for å ha bil, så slipper man å kjøre med bil hver eneste dag. Og jeg vil jo ikke at polene skal smelte, er konklusjonen fra sønnen på seks.

Førstemann til mølla

Medlemmene av bilkollektivet kjøper seg inn ved å betale en andel og et depositum som man får tilbake når man melder seg ut.

I Oslo er summen til sammen 6000 kroner. I tillegg kommer årsavgiften på 590 kroner og betaling for den tiden og antallet kilometer bilen er i bruk. Bilene er fordelt på flere garasjer og oppstillingsplasser.

- Systemet fungerer etter prinsippet første-mann-til-mølla. Dette gjør at det krever litt mer planlegging enn om man har egen bil, sier daglig leder Arne Lindelien i Bilkollektivet i Oslo.

- Det kan være en fordel å bestille noen dager før man trenger bilen. Spesielt til helger og ferier. Men midt i uken, har vi mye ledig kapasitet, så da er det mulig å ta ting mer på sparket.

Tyskland og Sveits

Bilkollektiv-ordningen startet i land som har gode tradisjoner når det gjelder kollektiv transport - som Sveits og Tyskland.

Den norske etableringen skjedde i 1995, av folk knyttet til miljøbevegelsen Fremtiden i våre hender. Daglig leder i Bilkollektivet i Oslo, Arne Lindelien, sier at medlemsmassen har forandret seg mye siden da:

- De første brukerne var nok mer orientert mot fellesskapet enn menigmann. I dag ser vi at dette er en løsning som først og fremst velges fordi den er praktisk og økonomisk.