SV krever omkamp om asylbarna

SV-leder Audun Lysbakken vil legge fram nye tiltak for at flere barn skal få bli i landet.

– Vi kommer selvfølgelig til å gå til valg på det som er vår politikk, og det er at det skal legges mer vekt på hensynet til barna, sier Lysbakken.

• Les mer: – Stortinget har lovet en human asylpolitikk

Klagde og fikk bli

Asylbarnas skjebne har skapt mye diskusjon internt i regjeringen. For ett år siden la regjeringen fram stortingsmeldingen «Barn på flukt», en melding som persisterer at det skal tas hensyn til asylbarnas beste.

Evalueringsrapporten som blir lagt fram i dag viser at det ikke er blitt vesentlige endringer i hvordan reglene tolkes. Men som Klassekampen fortalte fredag ble 45 prosent av 66 klager på avslag omgjort til opphold, mot 30 prosent fra tidligere år.

– Det har jo ført til at flere har fått omgjort søknaden sin, og har fått bli. Det i seg selv er positivt, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

Tall fra UDI viser at av alle barnefamilier som fikk behandlet søknaden i fjor, så fikk sju av ti opphold, inkludert de omgjorte sakene. Men det er fremdeles de som sendes ut.

SV-leder Lysbakken mener Neda-saken viser at det fortsatt ikke tas nok hensyn til barna.

– Rommet i det norske lovverket for at innvandringsregulerende hensyn skal gå foran hensynet til barna, er for stort. Derfor må vi styrke barns rettigheter enda mer, sier Lysbakken i Politisk kvarter på NRK P2.

– Står Ap for en inhuman politikk?

– Nei, men SV står for en rausere politikk. Ap for en strengere politikk. Derfor er det et kompromiss i denne regjeringen. Men jeg mener det er bedre enn alternativet opposisjonen står for, svarer Lysbakken.

– Samtaleterapi

Høyres og Venstre var samstemte i sin kritikk av regjeringens stortingsmelding.

– Den er bare samtaleterapi. Den har ikke et eneste tiltakspunkt i seg. Hvis man vil forandre noe, må det skje i lov eller forskrift. Og heldigvis. Hvis ikke infiserer man forvaltningen med skjønn, sier Høyres Michael Tetzschner.

– Dette er bare fine ord. SVs politikk fører ikke til en reell endring, mener Guri Melby (V.

Men så skiltes enigheten i opposisjonen. Venstre-leder Trine Skei Grande uttalte i forrige uke at hun ville se på muligheten for å hente Neda tilbake til Norge. En ganske annen tone kom fra Høyre i Politisk kvarter:

– Det kan i flere tilfeller være i barns interesse å følge foreldrene ut av landet. Dessuten er det viktig at vi ikke gir signaler om at folk som kommer til Norge kan unndra seg myndighetskontakt. At bare man sitter lenge nok, så blir man slust inn i samfunnet. argumenterer Tetzschner.

– Det er ikke tvil om at det er en avstand mellom Høyre og Venstre, innrømmer Melby.

ID-juks og grov kriminalitet

Etter ti år i Norge ble Neda og hennes familie sendt ut i forrige uke. Foreldrene hadde først oppgitt at de var fra et annet land.

– Jeg liker egentlig å være i Norge, men det er Norge som ikke liker meg, sa Neda fra Jordan til NRK i fjor.

– Når foreldrene skjuler sin identitet, må det da trumfe hensynet til barna?

– På et tidspunkt vil barns hensyn slå igjennom, og det skriver vi også i stortingsmeldingen «Barn på flukt», sier statssekretær Pål Lønseth (Ap).

– Uansett?

– På et tidspunkt vil det nok være sånn, men det må være en individuell konkret vurdering i hvert tilfelle. Det er ikke slik at hensynet til barna alltid kan trumfe. Når det er snakk om omfattende id-juks og grov kriminalitet, skal det mye til for at det innvilges asyl, forklarer Lønseth.

Men enkelthistorier som dette gjør at SV vil ha regelendring.

– Det betyr at SV uansett kommer til å jobbe videre for endringer i regelverket, fastslår Lysbakken.

Men på direkte spørsmål i Politisk kvarter, ville ikke SV-lederen avsløre noen spesifikke tiltak.

– Er det aktuelt med amnesti etter et visst antall år?

– Vi vil komme tilbake til tiltakene senere, svarte Lysbakken.

Redd Barna krever ny asylforskrift

Tilfeldigheter avgjør om asylbarn med langt opphold får bli i Norge. Forskriften må endres, krever Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press.

– Gjennomgangen av asylpraksisen viser at det er for tilfeldig om det enkelte barn får bli eller ikke. Stortingsmeldingen om barn på flukt som kom i fjor, har ikke hatt tilstrekkelig effekt. Dette viser klart at vi trenger en endring av forskriften, sier leder Andrea Sjøvoll i Press til NTB.

Sammen med de politiske ungdomsorganisasjonene AUF, Sosialistisk Ungdom, KrFU, Unge Venstre og Rød Ungdom og blant andre Norsk Folkehjelp, Fagforbundet, Antirasistisk Senter og Noas – samlet Press snaut hundre demonstranter på plenen foran Stortinget mandag formiddag.

Ingen stortingsrepresentanter viste seg, og ingen av de folkevalgte fikk høre oppfordringen fra 17 år gamle Meika som selv frykter å bli sendt ut av landet.

– Har vi ikke mistet mange nok barn og unge, spurte hun med henvisning til massakren på Utøya 22. juli 2011.