Mindre politikerstyring skal gi raskere vei og jernbane

Terskelen for hvilke prosjekter som må innom de folkevalgte skal heves til en halv milliard kroner.

Det er en tidobling fra dagens nivå på jernbanesiden.

Det er få prosjekter som koster mindre enn dagens grense, altså 50 millioner kroner på jernbanesida.

Et enkelt krysningsspor slik at motgående tog kan kjøre forbi hverandre på Dovrebanen ved Vålåsjøen, koster for eksempel 117 millioner kroner.

– Det foregår veldig mye på samferdselsområdet nå, og det er veldig mange prosjekter. Og vi ser behovet for at Stortinget skal styre mer i stort og mindre i smått. Derfor ønsker vi å heve terskelen for hvilke prosjekter innenfor vei og bane som sendes til Stortinget, uttaler samferdselsminister Marit Arnstad (Sp).

Forsinkelser

I dag preger forsinkelser bygging av nye veier og jernbanespor over hele landet.

Mesteparten av vei- og jernbaneprosjektene som skal startes de neste to årene er forsinket, ifølge en rapport Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kom med nylig.

Marit Arnstad tror det går fortere om Jernbaneverket og Statens vegvesen selv bestemmer over mindre prosjekter.

– Enkeltvise krysningsspor på jernbanen må i dag omtales og behandles i forbindelse med statsbudsjettet. I stedet for å starte i januar, må de nå vente til oktober før prosjektet kan igangsettes, påpeker Arnstad.

Alle jernbaneprosjekter over 50 millioner og alle veiprosjekter over 200 millioner må i dag behandles i Stortinget. Regjeringens forslag er å øke denne terskelen til 500 millioner kroner for både vei og jernbane.

– Halvveis innrømmelse

Mandag argumenterte Høyres Nikolai Astrup for mindre politisk styring av samferdselspolitikken, og å overlate mye av ansvaret til fagfolk.

Slik svarte samferdselsministeren da:

– Jeg har ingen tro på at redusert innflytelse for de folkevalgte og for Stortinget, kommer til å være viktig i denne sammenhengen. Da tror jeg heller vi skal se på måten vi gjennomfører de ulike vei -og jernbaneprosjektene på, sier hun.

– Hva er forskjellen på det Astrup sa og det regjeringen vil foreslå?

– Astrup tar jo til orde for å ta samferdselsprioriteringer vekk fra politikken. Det gjør ikke regjeringen. Det er fortsatt nødvendig og riktig at Stortinget har muligheten til å diskutere samferdselspolitikk og store samferdselsprosjekter. Men det er mindre grunn til at Stortinget skal diskutere de små prosjektene, svarer Arnstad.

Mens Astrup vil at Stortinget ikke skal blande seg i detaljene i prosjekter uavhengig av størrelse, vil regjeringen heve terskelen for når Stortinget skal involveres.

– De kommer med en halvveis innrømmelse, men tviholder på den politiske modellen. Dette løser ikke problemet med at Stortinget skal ta stilling til budsjettprioriteringer hvert år. Dermed blir det fortsatt sånn at finansieringen styrer fremdriften og ikke fremdriften som styrer finansieringen, argumenterer Astrup.

Bompenger

Forslaget som en samlet regjering står bak, blir behandlet av Stortinget til våren. Der vil Fremskrittspartiet ta godt imot forslaget, forutsatt at bompengeprosjektene fortsatt blir behandlet av de folkevalgte.

I så fall blir det ikke store endringer på veisiden.

For i den stortingsperioden vi er inne i nå, har bare åtte av veiprosjektene kostet mindre enn en halv milliard kroner.

Alle disse åtte er bompengefinansierte.

– Regjeringen somler mest

Kristelig Folkeparti er også positive til forslaget, men leder Knut Arild Hareide mener det er regjeringen selv som somler mest:

– Jeg tror regjeringa lurer seg selv hvis de tror at dette alene vil føre til kortere behandlingstid. For når regjeringen bruker nesten ti år på å planlegge nye veier i landet, er det ikke de siste to månedenes behandling i Stortinget som er problemet, sier Hareide.