Mandag besøkte statsminister Jens Stoltenberg Kallio ala-aste, en barneskole i Helsinki, for å få tips til hvordan norsk skole kan heves opp på nivå med den finske.
– Norsk skole har blitt bedre fordi vi har latt oss inspirere av måten de jobber på i finsk skole, sa Stoltenberg under besøket.
Nå mener Trine Skei Grande at Stoltenberg glemte den viktigste lærdommen i Finland.
Glemte lærerutdanningen i Finland
– De har en femårig lærerutdanning som er vanskelig å komme inn på. Det er selve kjernen i hvorfor det går så bra i Finland, sier Skei Grande.
Det er som å høre rektoren på Kallio ala-aste, Tuomo Säävälä, fortelle Stoltenberg om skolen sin to dager tidligere.
Da var budskapet kristallklart.
– Vi er ganske bra på skole, best i verden, og jeg tror den viktigste årsaken er at vi har en veldig bra lærerutdanning. Når jeg ansetter en lærer vet jeg alltid at han eller hun er en proff, og det er viktig, sa Säälävä.
Det er denne vekten på lærerutdanningen Skei Grande mener er fraværende i skolepolitikken til Arbeiderpartiet og de rødgrønne.
– I tillegg til at lærerutdanningen er femårig er den vanskelig å komme inn på. Her i landet har Stoltenberg gjort det lett å komme inn på utdanningen, vi har 9 000 ufaglærte i norsk skole, og vi har nesten ikke etter- og videregående utdanning. Skal vi nærme oss den finske skolen må vi nærme oss nettopp dette, sier Skei Grande.
Strenge krav og intervju
I Finland bekreftet Stoltenberg at regjeringen ikke har planer om å innføre en femårig utdannelse. Han sa imidlertid at man kommer til å innføre kompetansekrav for å komme inn på lærerutdanningen.
Stoltenberg om norsk skolepolitikk
Det er imidlertid langt frem til kravene potensielle lærerkandidater i Finland må gjennom. Der må nemlig de som oppfyller formalkravene også gjennom en opptaksprøve og et intervju før de slipper gjennom nåløyet.
Venstre har samlet inn opptaksstatistikk for finske lærerutdanninger. Ifølge den kommer under 10 prosent av studentene som søker seg til lærerutdanningen inn på studiet.
– Det man må gjøre er å ha en plan for hvordan man skal øke respekten for læreryrket i samfunnet. Det betyr at vi må lage en karrierevei i lærerjobben. I dag er karriereveiene enten å klatre i tillitsmannsapparatet eller å bli rektor. Vi må gjøre det mulig å velge karriere, som for eksempel å ta en doktorgrad, og fortsatt kunne jobbe som lærer, sier Skei Grande.
De har blant annet forslått å øke lønnen til lærere med doktorgrad.
Fokuserer mer på gruppeledelse enn individer
Hilde Wågås Afdal har tatt doktorgrad på Universitetet i Oslo. Temaet er forskjeller i norsk og finsk lærerutdanning.
Ifølge Forskning.no har hun gjort flere interessante funn. Blant annet at den norske lærerutdanningsmodellen styres av politikere mens den finske styres av forskere og institusjonene som utdanner lærere.
Lærerreformene i Norge preges derfor av hvordan vi løser konkrete problemer som hvordan vi skal gjøre det bedre i PISA-undersøkelsene, mens finnene baserer reformene mer på akademisk kunnskap.
Hun har også påvist at norske lærere er opptatt av gruppeprosesser og klasseledelse mens finske lærere konsentrerer seg mer om individuelle forskjeller hos elevene.
