Det viser helseundersøkelser fra deler av distriktsnorge som startet på 70-tallet.
50.000 deltok
Nærmere 50.000 kvinner og menn i distriktsnorge som var i 30 og 40 årene på 70 tallet har vært med på helseundersøkelsene. Over 20 år senere viser det seg at bondekvinnene har 30 prosent lavere dødelighet enn medsøstrene som jobbet på kontor. For menn var forskjellen litt mindre.
- De med tungt kroppsarbeid kom heldig ut og det gjaldt både menn og kvinner, men særlig kvinner forteller forsker ved Folkehelseinstituttet, Sidsel Graff-Iversen.
Flere motbakker
Hun sier videre at både kvinner og menn kom best ut i Sogn og Fjordane.
- Det kan kanskje knyttes til mindre gårder og flere motbakker, bedre trening rett og slett, sier Graff-Iversen.
Forskeren sier at studien ikke sier noe om slitasjeskadene det harde arbeidet har medført, de kjenner derimot Reidar Fauske godt til.
Skavanker
- Fysiske skader og fysiske skavanker kjenner vi til. Det er veldig mange som har skiftet kne og det er veldig mange som har hofteskader og ryggproblemer. Bøndene blir gamle, men jeg er ikke alltid sikker på at de har så god alderdom, sier Fauske.
