Økningen er størst for de mellom 18 og 49 år som sliter psykisk, har MS, Parkinsons sykdom og rygg- eller nakkelidelser.
- Samtidig er terskelen for å få hjelp av kommunen blitt høyere, sier professor Tor Inge Romøren som har forsket på disse tallene.
- Det blir mange å hjelpe og ressursene blir konsentrert mot de tyngste pasientene, sier han.
Årsaken er blant annet opptrappingsplanen for psykisk helse og en rekke andre reformer som har gitt kommunen økt ansvar. Sykehusene sender også pasienter raskere hjem etter opphold.
- Denne økningen representerer en utfordring for pleie- og omsorgstjenesten fordi forskyvningen i alder stiller krav til omstilling i omsorgstjenesten, sier professoren.
Manglende midler
- Problemet er at pengene fra staten ikke har økt tilsvarende, sier lederen av Kommunenes sentralforbund, Halvdan Skard.
Han mener samarbeidet mellom kommunene og sykehusene må bli bedre for å hjelpe kroniske pasienter som ofte blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset.
Likevel synes lederen i Sentralforbundet ikke det er noen idé at staten får større innflytelse over helsetjenesten i kommunene.
- Det kommunen trenger, er mer penger og flere hender, sier Skard.
Tvangstanker
- Jeg måtte sjekke at ytterdøra var låst fire hundre ganger i løpet av natta og fikk ikke sove. Hadde kommunen ikke tatt fra meg nattevakten, ville jeg sluppet å bli lagt inn på institusjon, forteller Heidi Vibeke Bakkland..
27-åringen fra Troms som nå bor i Oslo, sliter med sterk angst når mørket kommer. Tvangstanker herjer henne til å sjekke kokeplater og ytterdøra. Flere netter kan gå uten at hun tør legge seg å sove.
Livet ble endret da hjemkommunen gav henne nattevakt. Søvnen og livsgleden kom.
- For første gang i mitt voksne liv kjente jeg at jeg levde, sier Heidi.
Men så ble hun for dyr for et trangt kommunebudsjett. Over natta tok kommunen fra henne nattevakten. Hun ble svært dårlig og fikk et langtidsopphold på en psykiatrisk institusjon.
Nå har Heidi Bakkland imidlertid fått hjelp i Oslo kommune.
