I denne kommunen er de avhengig av arbeidsinnvandring

Gamvik kommune helt nord i Finnmark har de siste ti-årene slitt med folketallet. Mens det bodde 1700 personer i kommunen på slutten av 70-tallet, er nå folketallet nesten halvert til rundt 1000 personer.

Men etter at kommunen fikk øynene opp for utenlandske arbeidere ser kommunen positivt på framtiden.

– Vi har hatt fraflytting de siste 20 årene. For første gang så øker folketallet, sier Stein-Arild Olaussen, daglig leder for omstillingsselskapet i Gamvik kommune, Gamvik Nordkyn Utvikling KF.

• LES OGSÅ:

Satser på innvandrerne

I Gamvik kommune er det for det meste arbeidsinnvandring fra Litauen, Latvia, Estland og polen.

Olaussen forteller at de i kommunen har satt i gang tiltak for at arbeidsinnvandrerne deres skal bli i lengre tid.

– Vi har opprettet et språktilbud hvor man kan få språkopplæring. Det koster 3000, som man kan nedbetale i avdrag. Vi har informasjonsmøter om fritidsaktiviteter, foreningsliv, bred informasjon om rettigheter ved sykdom, og rettigheter for dem som har barn hjemme og som ønsker å gå på skole her, sier han.

– Hvorfor har dere opprettet slike tilbud?

– Vi ønsker å øke trivselen for dem som kommer hit og sørge for at bedriftene som ansetter innvandrerne har stabil arbeidskraft. Det er bra både for kommunen og bedriftene at det ikke er så stor utskiftning hele tiden, og vi ønsker at de som vil skal bo og trives i kommunen vår, sier han.

• LES OGSÅ: – Utlendinger kan betales mindre

Ikke alle ønsker å bli

Det er derimot ikke alle som ønsker å bli værende i Gamvik kommune.

– Noen kommer hit og ønsker å bo billig, jobbe mye, reise hjem og kjøpe BMW eller Audi. Vi ønsker å gå ut bredt og informere om fordelene ved å bosette seg på lengre sikt, sier Olaussen.

• LES OGSÅ: Åpner for fri arbeidsinnvandring

Legge til rette

Anne-Cathrine Hjertaas er avdelingsdirektør i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Hun mener at det er viktig å legge til rette for at arbeidsinnvandrerne vil bli værende.

– Vi ser at arbeidsinnvandring kan være et bidrag og supplement til enkelte kommuner. Det er slik at hvis man skal ha stabilitet i samfunnet, så trenger man arbeidsinnvandring som ikke bare er kortvarig. Men da må man se på hva som skal til for at arbeidsinnvandrerne skal bli værende, og det er ganske mye som skal til, sier hun.

Hjertaas nevner at områder som bolig, språk, kompetanse, er alle ting som må tilrettelegges av kommunene.

• LES OGSÅ: Fri arbeidsinnvandring i nord

– Må ikke se oss blind

Men KS påpeker også at det er andre sider ved arbeidsinnvandring som heller ikke må bli glemt.

– Ja, en av diskusjonene har vært at arbeidsinnvandring innebærer også mennesker som blir eldre og som har rett på pleie og omsorg. Kommer det unge barnefamilier, så har ungene behov for barnehage. Vi må ikke se oss blind på at vi kan få en arbeidskraftreserve til landet, men vi må legge til rette for at de som kommer skal få et fullt liv, sier Hjertaas.

Hun mener også at man ikke må glemme den kompetansen man allerede har i Norge.

– Vi har også andre grupper her i landet som man kunne brukt kompetansen til bedre. Vi har en stor innvandrerbefolkning i Norge i dag, som vi også må se på kompetansen til, sier hun.

• LES OGSÅ: – Arbeidsinnvandring må bli enklere