Hopp til innhold

Verste skredvinter på 25 år

Ski- og skuterkjøring i bratt terreng er en av hovedårsakene til at antall snøskredofre i Norge har steget kraftig de siste årene.

Redningshelikopter

Årets tragiske skredvinter startet 18. desember, da en mann i 20-årene døde i Fagerfjellet i Troms etter at han havnet under tre meter tettpakket snø.

Foto: Eskil Mehren

Kjetil Brattlien

Kjetil Brattlien er skredeskpert ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Foto: Anne Lognvik / NRK

Den er enda ikke over, men inneværende vinter er allerede den verste skredvinteren på lang tid.

Hittil i vinter har elleve personer omkommet av skred. Ikke siden vinteren 1986/1987 har en sett lignende tall.

Det siste tilskuddet til den tragiske statistikken kom på fredag, da en 19-åring ble tatt av et snøskred i Hammerfest mens han kjørte skuter sammen med to kamerater.

På søndag ble tenåringen erklært død på sykehuset i Hammerfest.

– Det er to årsaker til de mange dødsulykkene i vinter. Det ene er været vi har hatt, med en spesiell forvinter med mye kulde som dannet svake lag i snøen. I tillegg har vi hatt mange uvær. Så været er en ting, men det andre er hva folk gjør, sier Kjetil Brattlien, senioringeniør hos NGI.

Ofre til skredulykker i Norge

Antall døde av skred fra 1972/1973-2009/2010. Inneværende sesong er ikke med. Vinteren 1985/1986 døde 16 soldater i Vassdal-ulykken, den verste skreulykken i norsk historie.

Foto: NGI

Kjører i bratt terreng

For hver person som dør av skred i Norge, utarbeider NGI en rapport med årsaker og sammenhenger. Og der har de sett en utvikling de siste årene.

– Flere folk oppsøker bratt terreng, og dessverre også på dager man ikke burde gjøre dette. De gjør det for å kjøre på ski, skuter og andre aktiviteter. Denne nye typen friluftsliv er en av årsakene til de mange ulykkene vi nå ser, sier Brattlien.

Skred skjer over hele Norge, men Nord-Norge er overrepresentert på statistikken. I Troms har det hvert år siden 2003 gått liv gått tapt til snøskred.

Her kan du se hele statistikken.

I slutten av desember gikk det nok en gang galt, da en skikjører døde i Fagerfjellet i Ramfjorden.

Til tross for at kameratene hadde spader og søkeutstyr, var ikke livet til skikjøreren å berge. Han ble funnet under tre meter tettpakket snø.

Fortsatt stor fare

Inneværende vinter er allerede er den verste på flere tiår, men Brattlien ved NGI sier at skredfaren langt fra over.

– I fjor vinter hadde vi dødsulykker helt ut i mai, så vi er overhodet ikke ferdig med vinteren, særlig ikke i Nord-Norge. Der er det farlige forhold i fjellet, så folk må kunne sakene godt, sier han.

Særlig dem som har tenkt seg ut i bratt terreng må passe på.

– De som skal opp i bratt terreng må ha veldig mye kunnskap, og de må tilpasse turen etter forholdene. De må alltid dra på tur med andre, aldri kjøre flere samtidig slik at flere tas av samme skred, også må de ha kameratredningsutstyr som skredsøker, spade og søkestang.

Flere skred i Finnmark

Fylket lengst nord i Norge er i motsetning til Troms tradisjonelt ikke et fylke som topper statistikken av snøskredofre i Norge, men det har snudd de siste årene.

De to siste vintrene har tre personer omkommet av snøskred, sist da en skuterkjører døde av skadene han pådro seg etter et skred på fredag.

Nå vil Marte Paulsen i Hammerfest og Kvalsund Snøscooterforening oppfordre folk til å tenke seg om når de skal ut på tur.

– Sunn fornuft og fjellvett er viktige ting. Tenke gjennom hva jeg skal og hvor jeg skal. Også må vi ha i bakhodet at vi bor i Finnmark, et fylke som er kjent for å være ustabilt vær, sier hun.

Skred Tana

Dette skredet kostet en mann i 30-årene i Tana livet lørdag 5. mars.

Foto: NRK