Torsdag var den første av to premierer på Ibsens "Et dukkehjem" på Hålogaland teater.
- Det er nesten snakk om en egen liten Ibsen-festival i Tromsø, skriver vår anmelder Erling Steenstrup som så ”normalversjonen torsdag kveld.
”Sist jeg så en Ibsenklassiker på HT- og det er ikke så lenge siden - tillot jeg meg å være høy og mørk og stille spørsmålet om ikke Ibsen var gått ut på dato. Og det er absolutt på sin plass å stille spørsmålet etter å ha sett regissør Tyra Tønnesens versjon 1 av "Et dukkehjem" også. Men svaret blir litt annerledes enn etter "Gjengangere".
I hvert fall om jeg skal tviholde på fordommene om et reaksjonært borgerskap. Det underbygges i hvert fall av at Ibsens originalspråk er beholdt, bortsett fra dialektbruken til Kjersti Sandal som fru Linde og Per Kjerstad sin advokat Krogstad.
Nora i Barbieutgave
Men Tyra Tønnesen og skuespillerne har laga ei forestilling med tunga godt plassert i kinnkulen, sjøl om konflikten spilles med stort alvor av de for meg helt ferske hovedrolleinnehaverne, Marte Germaine Christensen som Nora og Tobias Santelmann som Torvald.
Faktisk så treffende spilt at jeg mistenker den hjertelige premierepublikumsapplausen for å være litt "Heia Nora! - det var rett av deg å forlate den fjotten". Litt kjipt med barnegråten, men la gå!
Det er også noen andre grep jeg synes virka helt rett når stykket er omplassert til vår tid: scenografien gjorde dukkehjemmet nesten til et dataspill, med Nora i en slags Barbieutgave, forankringa i jule-Tromsø på gigaflatskjerm, med sne og slaps på Bjørkås terrasse, og vektlegginga av erotikk som legalt middel i kjønnskampen.
Det er nesten så jeg trur på bruken av ord som lerkefugl og lille ekorn i normal ekteskapelig samtale etter at ungene har lagt seg.. Borgerskapet har jo alltid visst å ha seg.
Så dette var spenstig - jeg tillater meg å være spent på hvordan det blir når det er fruen som er banksjef, sjøl om manus ellers er det samme”.
