Innerst i et hjørne på gravlunden på 96-høyda i Pasvik ligger et ortodoks sjelehus.
I 1958 ble skjeletter gravd opp av forskere, men da de senere ble gjenbegravd, manglet flere av skjelettene hodeskaller.
Venke Tørmænen er etterkommer etter skoltesamer i Pasvik, og besøket ved det som skulle vært forfedrenes siste hvilested vekker harme.
– Jeg ønsker at vi skal få tilbake hodeskallene som har blitt skilt fra kroppene sine. Det handler om respekt, og slik de har blitt behandlet, er ikke respektfullt, sier hun.
Skoltesamene i Neiden har allerede sendt en til Universitetet i Oslo.
Nå ønsker Tørmænen å oppfordre etterkommerne i Pasvik om å gjøre det samme.
Ønsker mer kunnskap
Nummererte pappesker på Anatomisk institutt i Oslo er fremdeles hvilested for disse hodeskallene og mange andre skoltesamiske skjeletter.
Dagens forskere, som arkeolog Asgeir Svestad, forstår ønsket om en verdig grav, og har ikke noe til overs for sammenlikningen med tidligere tiders raseforskning.
– Det er et tilbakelagt stadium. Både medisinsk, osteologisk og arkeologisk kan dette materialet brukes til helt andre formål i dag, sier han.
Han har i samarbeid med osteologer forsket på skjelettmateriale fra skoltesamer i Neiden, og mener at den vitenskapelige verdien er stor.
– Vi har funnet merker på beinmaterialet, i tillegg til tekstiler og gjenstander, som kan fortelle mye om hvordan menneskene har levd.
– Vanskelig sak
Venke Tørmænen er åpen for forskernes ønsker. Hun tror dagens vitenskap har kommet langt nok.
– Dette er en tosidig sak. Det er vanskelig på grunn av det etiske, samtidig ønsker jo også jeg å få mer kunnskap om mine forfedre, sier hun.
Skoltesamenes mange hemmeligheter ligger ennå begravet, i Finnmark, og i pappesker på Anatomisk insitutt.
De ansvarlig for De Schreinerske samlinger, som samlingen av skjeletter heter, sier de vil ta kravene som kommer opp til diskusjon.
