Språkdirektør liker ordet "askefast"

Nye fenomener gir nye ord. Denne uka seiler askefast opp som en av vinnerne.

– Et skikkelig blinkskudd, mener språkdirektør Sylfest Lomheim.

150 deltakere flertallet av dem topper fra politikk og næringsliv i Nord-Norge er værfast i Brussel. Eller rettere sagt; de er "askefast" i EU-hovedstaden, skrev Nordlys 15. april.

Det var en av de første gangene ordet ble brukt den gang med gåseøyne. De ble raskt borte, og etter fire dager med askerapportering får ordet 22.600 treff på Google.

Folk var askefast i øst og vest: Jens Stoltenberg i New York, en skoleklasse i Portugal og Jan Kjærstad selvsagt i Paris. Vi syntes ikke like synd på alle.

Imponert

Språkdirektøren er imponert over den som har funnet opp nyordet. Han tror det må være en journalist.

– Dette ordet er jo et reint blinkskudd. Det oppsummerer situasjonen til tusenvis av mennesker, sier Lomheim, som selv satt på toget søndag kveld.

Men han forsikrer at han ikke er oskefast, som mange nynorskskribenter bruker.

– Jeg tar alltid toget fra Kristiansand til Oslo, jeg, sier han til NTB.

Han tviler på at nyordet kommer til å bli værende i det norske språket, unntatt i slike spesielle situasjoner. Da måtte det ha fått en videre, mer overført betydning, og det er neppe trolig.

– Grunnen til at det er så godt, er at det er formet ut fra det urnorske ordet værfast, som jo også beskriver en konkret situasjon veldig kort og greit.

Fast på flere vis

– Ordet fast kan være negativt, som når klima og forurensning hindrer oss i å flytte oss. Men det kan også være positivt, som for eksempel i bufast eller bofast, som betyr at man hører til på en spesiell gård, sier han. Altså at man er fastboende, til forskjell fra omreisende.

– Andre nye sammensetninger med fast er ved nye veiforbindelser over eller under fjorder. Det gjelder for eksempel Rennfast, Ryfast og Rogfast i Rogaland, og Lofast i Lofoten. Da kommer man seg til land med fast grunn under føttene hele veien, sier Lomheim.

(NTB)