– Jeg vil bare være som alle andre

Wathne er helt blind. Hun bruker hurtigtaster på datamaskinen sin for å navigere seg rundt på internett. En kvinnestemme leser opp tekst, lenker og overskrifter for at Wathne skal kunne finne fram.

Det er ikke alltid like lett. For kvinnestemmen leser opp absolutt all tekst på nettsiden Wathne er inne på. Det kan bli forvirrende.

– Det er stort sett oppsettet som er problemet. En nettside har ofte den samme menyen av linker på toppen av hver underside. Disse må jeg forbi hver gang jeg klikker på en ny link. Det er tungvint og tar forferdelig mye tid, sier hun.

En ny forskrift i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som mål å gjøre dette lettere.

Et internett for alle

– Formålet med forskriften er å sikre lik samfunnsdeltagelse på nett og automat. Det er rett og slett for å sikre at alle skal ha lik tilgang til internett, sier leder for tilsynet for universell utforming av IKT i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Malin Rygg.

Wathne har flere ganger vært testperson for bedrifter som ønsker å tilrettelegge IKT-løsninger for synshemmede. Hun sier at flere har kommet et godt stykke allerede.

– Mye av arbeidet er gjort. Det er mange sider som allerede er tilgjengelige så man trenger ikke finne opp kruttet på nytt, sier hun.

– Fullt mulig å bygge et samfunn for alle

Tom Tvedt (A) i fylkesutvalget i Rogaland har jobbet for universell utforming i over 20 år. Nå oppfordrer han alle til å gjøre nettløsninger tilgjengelig for alle.

– Mange vil få utfordringer for å få dette tilgjengelig, men skal vi bygge et samfunn for alle så må man legge seg i selen. Dette er fullt mulig å løse, sier Tvedt.

• LES OGSÅ: 3 millioner til universell utforming
• LES OGSÅ: Designer universelt for flyplasser

Utfordringer

Bilder uten forklarende bildetekst, rutetabeller som ikke kan forstørres og reklame som ikke kan blas forbi er noen av problemene på nettsider som ikke er tilrettelagt.

– Det er mange eldre mennesker, mennesker med en funksjonshemning eller av en eller annen grunner har vanskeligheter med å finne fram på nettet, sier Tvedt.

Wathne mener at virksomheter med tilrettelagte nettsider får flere fordeler.

– Et idrettslag vil ha glede av at flere kan bruke nettsidene deres og se hvilket tilbud laget har. Dermed får de flere medlemmer. Selv om foreldrene har en funksjonshemning, så er det ikke sikkert at barna har det, forklarer hun.

Ikke bare det praktiske

– Alle skal få lov å delta i samfunnet på likeverdig nivå. Det skulle bare mangle at vi ikke bygger et samfunn der alle klarer seg selv, sier Tvedt.

For Wathne handler universell utforming om mer en bare det praktiske.

– Det handler om å få være som alle andre. Jeg har bare lyst å ha de tidsfordrivene som alle andre har, sier hun.