Med livet som innsats i Libya

34 år gamle Raafat Ali Omami har bodd i Fredrikstad siden han flyktet fra Libya for seks år siden.

I tre uker har han bidratt på ambulanse for de skadde i kampen mot Muammar al-Gaddafis hær i Benghazi. Nå er han tilbake i sitt hjem i Østfold.

Fredag besøkte han radiostudio i NRK, men han har også blitt intervjuet av andre medier, som Morgenbladet, siden hjemkomsten fra det herjede nordafrikanske landet.

Hør radiointervju:

– Du hørte hvordan situasjonen tilspisset seg, likevel dro du inn i kampene for tre uker siden - hva motiverte deg?

– Egentlig var det fordi jeg så behovet for hjelp. Jeg kunne ikke sitte hjemme å se på situasjonen, og jeg ønsket å bidra med medisiner eller annen hjelp.

– Jeg kjenner situasjonen og hvordan Muammar al-Gaddafi driver på i Libya. Jeg visste at det vi ser i mediene bare er en brøkdel av hva som egentlig skjer av overgrep fra Gaddafis lederskap, forteller Omami til NRK.no.

– Vi har aldri vært så klare for å dø for vårt land

Omami sier at mye av motivasjonen kommer fra hans libyske patriotisme og kjærlighet til sitt opprinnelige hjemland.

– Du havnet midt i krigssonen, ble selv skadet og sitter her med armen din i fatle. Fortell om hva du kom til i Libya.

– Det var en veldig fin stemning med feiring og taler. Jeg holdt tale selv hvor jeg blant annet sa at vi aldri har vært så klare for å dø for vårt land som i dag.

– Men jeg er veldig takknemlig for å være tilbake nesten uskadet. Situasjonen var helt syk. Blant annet kom jeg veldig nær en eksplosjon med ambulansen. Vi ble kastet nesten ti meter gjennom lufta før vi traff bakken. Noen traff asfalt, mens jeg var litt heldig og landet ved siden av asfalten.

– I det hele tatt er Benghazi, hvor jeg også vokste opp, en sone med mange skadede i konflikten. Kampene i Benghazi-sonen er frontlinjen i kampen mot Gaddafi. Vi var første rad.

– Fatlen du bruker på armen har også en historie, kan du fortelle den?

– Ja, fatlen tilhørte en 19 år gammel gutt. Han mistet livet sitt. Jeg hadde diskutert mye med ham før han døde. Blant annet spurte jeg han om hvordan han kunne kjempe så uredd, om han ikke var redd for å dø.

– Han sa; hvis jeg dør og våkner igjen så skal jeg fortsette kampen, og stå her og kjempe mot Gaddafi. Og hvis jeg dør igjen og igjen våkner, så skal jeg stå her og kjempe til Gaddafi faller, forteller Omami rørt.

Måtte beskytte seg med automatvåpen

Selv var han i livsfare flere ganger. Blant annet måtte han skyte med automatvåpen mot regimets soldater for å beskytte seg da de skulle redde skadede demonstranter.

– Jeg skjøt med en kalasjnikov ut i luften for å beskytte oss mens vi skulle redde de skadede. Ambulansene ble beskutt, Gaddafis soldater hadde ingen respekt for ambulansene.

– Det er ingen som ikke er redd for å dø. Det var forferdelige opplevelser. Skrik og grusomme hendelser henger ved fortsatt etter at jeg nå har kommet tilbake til Norge.

Hjemme i Fredrikstad har Raafat Ali Omami kone og to små barn. Men tankene hans holder seg likevel i hjemlandet.

– Jeg er som sagt veldig takknemlig for å være tilbake hos familien min her. Gaddafi bomber fortsatt sivile. Han kommer aldri til å gå av frivillig.

– Derfor er jeg veldig glad i internasjonale initiativer, spesielt Frankrikes anerkjennelse av opposisjonens midlertidige regjerings ønske om flyforbud.

Nå håper Raafat Ali Omami at resten av verden følger Frankrikes eksempel.