31. oktober kommer mange barn og noen voksne til å delta i den importerte utgaven av allehelgensaften, altså
Halloween
. Da kommer den gamle amerikanske tradisjonen med å gå fra hus til hus og tigge godteri til å bli gjentatt i mange byer og bygder her i landet.
For barn med
Matallergier
kan det være et sjansespill. Den som gir godterier vet ikke hva barna tåler, og barna vet det kanskje ikke godt nok selv heller. Ifølge fagsjef matallergi i Astma- og allergiforbundet, Helle Grøttum, er det tenåringer som er verst.
– Tenåringer har gjerne en holdning om at "det er ikke så nøye", så uhell med matallergi forekommer hyppigst med tenåringer.
Må få være med
Grøttum sier at foreldrene må ta ansvar for at ungene vet hva de skal passe på slik at de unngår godterier med et innhold som de er allergiske mot. Men matallergi må ikke hindre barn i å være med på halloweenfeiringer eller andre feiringer, sier hun.
– Det viktigste er jo at de får være med på det andre barn er med på selv om de har allergi. Det må bare tas visse forholdsregler, som å sjekke varedeklarasjoner først.
– Les deklarasjoner
Smågodt i løs vekt kan være smittet av stoffer som rammer matallergikere.
Foto: Colourbox.com
Derfor anbefales godsaker som ligger i emballasje med påtrykt informasjon om innholdet. Og er barnet ekstra allergifølsomt, kan også godteri i løs vekt være ugunstig.
– Det kan sitte igjen rester fra godteri som har ligget inntil, eller at samme skje er brukt på forskjellige typer. Hvis en seigmann ligger inntil en nøttesjokolade kan det være både melk- og nøtterester på seigmannen.
Frukt, rosiner, drops, potetgull og gummigodterier som seigmenn og marshmallows er godterier som de aller fleste matallergikere kan spise.
Marianne Kristiansen er enig med Astma- og allergiforbundet i at godterier i emballasje er det tryggeste.
Foto: (privat)
Åpenhet er viktig
– Det kan være en utfordring noen ganger, men det ordner seg som regel. Vi ringer gjerne på forhånd hvis det for eksempel skal være en bursdag. Det lønner seg å være åpen om dette.
Det sier Marianne Kristiansen, nestleder i Norsk Cøliakiforening avdeling Vestfold. Hun har en datter med cøliaki (tåler ikke gluten), og har inntrykk av at folks kunnskap om cøliaki er blitt ganske stor.
– Det er fortsatt en jobb å gjøre, men det blir enklere og enklere å ha denne sykdommen.
