I fjor døde 35 nordmenn mens de ventet på nytt organ

Helt fra Therese Borgersen (26) var liten, har hun visst at den to år yngre broren en dag ville trenge en ny nyre. Han ble nemlig født med cystenyrer, en sykdom som gjorde at nyrene hans ikke fungerte som normalt.

Få år senere bestemte Therese seg for at hun, når tiden var inne, skulle donere bort én av sine friske nyrer til broren. Den tanken har hun holdt fast ved siden.

– Når man har en lillebror som er kronisk syk, er man ikke bare en storesøster. Man får et ekstra behov for å passe på. Derfor er jeg så glad for at jeg fikk muligheten til å gi han en nyre i voksen alder. Det valget var ikke vanskelig, det var en selvfølge, sier Therese.

Vi er i stua hennes i hjembyen Tønsberg. Den ene veggen er dekket av bilder, og på flere av dem smiler Therese og Thomas mot oss. Therese skjærer en grimase av smerte idet hun setter seg ned i den turkise og prikkete sofaen. Ellers er sporene etter operasjonen hun gjennomgikk for snart to uker siden, små.

– De neste ukene er jeg sykemeldt, men etter dette kan jeg leve livet mitt på akkurat samme måte som før. Jeg vil ikke trenge noen medisiner, smiler hun.

Les også: Slik blir du organdonor

Mange dør mens de venter

Lørdag er det den offisielle organdonasjonsdagen, og Therese og Thomas Borgersen vil kaste lys over temaet blant annet fordi behovet for organdonorer er stort.

I fjor døde flere enn noensinne mens de sto på venteliste for å få et nytt organ.

– Da døde 35 pasienter. I 2012 var dette tallet bare på 18, forteller Hege Kuhle, daglig leder i Stiftelsen organdonasjon.

Hun sier at det er grunn til å tro at mørketallene er store.

– For vi vet at en del pasienter ble tatt av ventelista fordi de ble for dårlige i ventetiden.

I dag står rundt 400 nordmenn på venteliste for å få et nytt organ. Ifølge Kuhle kan cirka en fjerdedel av disse vente seg å få det nye organet innen årets utløp.

På donasjonsdagen skal frivillige over hele landet dele ut donorkort og informasjonsmateriell om organdonasjon.

– En av de viktigste tingene vi kan gjøre for å få ned ventelistene, er å få økt synlighet om temaet. Derfor er donasjonsdagen kjempeviktig, sier Kuhle.

Les også: Organdonasjon kan bli unødvendig

Fikk kreft i nyren

Da Thomas Borgersen ble født, trodde ikke legene at han kom til å overleve.

Ti måneder gammel fikk han en av morens nyrer. Legene trodde at denne kom til å holde i 16 år. I stedet holdt den i over 22, på tross av at Thomas fikk kreft i nyren i 2008.

Immunforsvaret hans er svakt, derfor kunne han ikke vente så lenge på en ny.

– At Therese kunne donere en til meg, er fantastisk flott. Hun gir meg livet på nytt, sier Thomas på telefonen.

Han er på et sykehushotell i nærheten av Rikshospitalet, der han ble operert.

– At Therese ville gjøre dette, har spart meg for masse tid og stress, og har spart økonomien min. Hun bestemte seg for å donere da hun var liten, og jeg er veldig takknemlig for at hun har holdt seg ved denne tanken. Det er ikke en selvfølge.

Les også: Færre ja til organdonoasjon

Gått utover psyken

Thomas påpeker at donasjonsprosessen har gått utover søsterens tid og helse – ikke minst den psykiske.

– Jeg vet at det har vært vanskelig for henne å vente på selve tidspunktet for donasjonen. Hun har ventet på dette hele livet, og først i fjor høst fikk hun vite når kom til å skje. Hun har alltid vært frisk, også skulle hun plutselig miste et organ, sier han.

Therese sier selv at det føltes ut som at en diger bør ble løftet av skuldrene hennes da hun fikk vite tidspunktet for donasjonen.

– Hadde ikke jeg gitt Thomas nyren min, måtte han kanskje gått gjennom ett år med dialysebehandling, og jeg måtte sett på at han ventet og ventet og ble dårligere og dårligere, sier hun.

Tønsberg-jenta tror at de fleste, hvis de tenker seg om, ville gjort det samme som henne i en slik situasjon.

– Ta stilling til organdonasjon

Ifølge Stig Arne Kjellevold, overlege ved nyreavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, er nyre det organet som oftest blir transplantert.

– Dette er det eneste organet man kan donere bort mens man lever. Hovedregelen for alle andre organer er at en person må være hjernedød for å kunne donere, forteller han.

Overlegen oppfordrer folk til å ta stilling til organdonasjon, og snakke med sine nærmeste om dette. Han ønsker at de som er positive til dette viser det ved å gå rundt med et donorkort.

– Men selv om en person sier ja til å donere bort organer, kan pårørende si nei etter at personen har gått bort. Loven sier at pårørende må bli spurt før helsepersonell begynner på prosessen med organtransplantasjon, sier Kjellevold.

Han forteller at organdonasjon alltid vil innebære en viss risiko for giveren, på tross av at personen er godt undersøkt på forhånd og er hundre prosent frisk.

– Men vi kan likevel nokså entydig si at denne risikoen ikke er stor.

I narkoserus

For å kunne donere bort en nyre, må donorens blodtype og vevstype passe med mottakerens. Det er større sjanse for at dette passer innad i familier – likevel var det langt fra en selvfølge at Therese kunne donere.

– 7. mars, på bursdagen min, fikk jeg vite at det gikk. Det var den beste bursdagsgaven jeg kunne fått, sier Therese.

Selve operasjonen hun gjennomgikk, tok bare to og en halv time.

– Hva var det første du og Thomas sa til hverandre etter operasjonen?

– Det husker jeg ikke helt, vi var så i narkoserus begge to fordi vi hadde fått så mye smertestillende, sier Therese og ler.

Så blir latteren erstattet med et hjertelig og bredt smil.

– Men jeg husker at vi bare tok hverandre i hendene, og at vi smilte og spurte om den andre hadde det bra. Også husker jeg at det var veldig godt, og at jeg begynte å gråte da jeg så ham.