Minst sju pasienter døde av behandlingen de fikk på Lier Asyl før krigen.
Sykehuset drev eksperimentell behandling av pasienter, og flere døde etter å ha fått en spesiell sovekur over flere uker som skulle virke beroligende.
Mandag utgis boka "Ambisjon og Handling" skrevet av historiker Per Haave fra Drammen. Boka omhandler psykiatrihistorie fra hele 1900-tallet i Norge, og her kommer det fram at sykehuset drev kontroversielle, radikale og inngripende behandlingsmetoder før krigen, da sykehuset gikk under navnet Lierasylet.
Les også:
Ble holdt sovende i ukevis
Historikeren og forskeren har brukt to og et halvt år og 550 sider på å dokumentere psykiatrihistorie i Norge. Selv om myndighetene visste om at Lierasylet brukte sovekuren på pasientene, og legene på sykehuset ble frarådet metoden, ble den brukt.
- Behandlingen ble iverksatt i 1928 og ble praktisert i flere år fremover. Pasientene fikk et sterktvirkende narkotisk stoff som gjorde at de falt i søvn. De ble holdt sovende i en 10-12 dager, kanskje lenger. Hver dag ble de vekket for å bli tilført flytende føde, før de ble gitt en ny sprøyte som gjorde at de igjen falt i dyp søvn, forteller Haave.
Komplikasjonene var dødbringende
Det var stort sett kvinner som ble underlagt behandlingen. Flere var psykotiske og schizofrene, men ble lagt i søvn fordi de fremstod som støyende og urolige, og behandlingen ble tvunget på pasientene.
- Sju kvinner av 42 har dødd av denne behandlingen, og det kan ha vært flere. Komplikasjonene var alvorlige, og flere av dem dødbringende, forteller forfatteren.
- De hadde å finne seg i behandlingen de ble utsatt for. Det forekom ofte at pasientene protesterte og var redde. Avdelingene var ofte preget av mye angst, for de visste at de kunne bli utsatt for en risikabel behandling. Pasientprotester førte aldri fram, sier Haave.
- Ville skape ro
Sovekuren lammet svelg og blære, ga høy feber og lungebetennelse. Legen visste at behandlingstiltakene var risikable, invalidiserende og for noen dødelige.
- En grunn til at de fortsatte behandlingen var at asylet hadde langt flere pasienter enn antall senger. Hverdagene kunne ofte være svært kaotiske og det var mye konflikter. Det ble viktig for legene å skape mest mulig ro på avdelingene slik at driften kunne gå lettest mulig, sier forfatteren.
Sovekuren er et eksempel på at Lierasylet drev forskjellig type eksperimentering på sine pasienter på 30-tallet. Årsaken var at man ville bringe større ro inn i avdelingene og for å heve psykiatriens status som medisinsk spesialitet.
Forskjellige type sjokkbehandling ble tatt i bruk, som blant annet insulinsjokkbehandling som gjorde at pasientene falt i koma og i1946 startet sykehuset med lobotomi av pasienter en metode de brukte helt fram til 1960.
- Det som er litt spesielt er at de fortsatte med lobotomi i mange år etter at andre psykiatriske sykehus mer eller mindre hadde sluttet, sier Haave, som mener det er grunn til å tro at flere har dødd av metodene som ble brukt, enn det som er dokumentert.
Les også:
