Hopp til innhold

Gal i gamle dager

Alt var ikke bedre før. Bli med 150 år tilbake i tid - til gamle dagers psykiatriske sykehus.

Tvangsstol
Foto: Ingrid Stolpestad / NRK

I 1855 ble Norges første moderne psykiatriske sykehus åpnet. Det var på Gaustad, og selv om mesteparten av området fortsatt er et sykehus, er ett av byggene satt av til museum. Der kan man se små og store gjenstander fra hverdagslivet på sykehuset opp gjennom tidene.

Bli med tilbake i tid til Gaustad

Klyster og tvangstrøyer

Og når du går inn dit, treffer du Tone Lie-Jørgensen. Hun er pensjonist, tidligere ansatt på Gaustad sykehus, og tar i mot folk som vil besøke museet. Hun viser fram noen av de gamle typene behandlingstimer: Blant annet klyster, tvangstrøyer, tvangsstol og varme og kalde bad.

Tvangstrøyer

Med en tvangstrøye på var det umulig å røre armene.

Foto: Ingrid Stolpestad / NRK

- Det skulle egentlig ikke være tvang i begynnelsen på Gaustad. Men når man skulle få folk til å roe seg, var det enten å holde dem, eller å bruke slike metoder, forteller Lie-Jørgensen.

Banebrytende

På tross av de til tider inhumane metodene som ble brukt på Gaustad, var det banebrytende humant da det ble startet. Før Gaustad, ble de fleste psykisk syke innelåst på såkalte dollhus, der de nærmest råtnet bort under elendige forhold.

Han som tok initiativ til Gaustad sykehus, het Hermann Wedel Major. Han var en ung lege som var forlovet med en kvinne som fikk psykiske problemer. Da han reiste med henne til Tyskland for at hun skulle bli behandlet der, ble han inspirert til å starte Gaustad sykehus i Norge.

Lobotomi

Lobotomi

Lobotomi er blitt kalt det mørkeste kapitlet i norsk psykiatrisk historie. Her ser vi instrumenter som ble brukt.

Foto: Ingrid Stolpestad / NRK

Men langt ute i forrige århundre, ble det tatt i bruk svært inhumane metoder. En avdeling på museet på Gaustad, er forbeholdt lobotomi.

- Lobotomi gikk ut på å bore inn i hjernen til folk for å prøve å bøte på de psykiske lidelsene deres, og de holdt på med det helt til syttitallet, forteller Tone Lie-Jørgensen.

Og hvis du er i Oslo og vil oppleve dette museet, kan du besøke det hver onsdag fra halv tolv til to, eller ringe Tone for en privat omvisning.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober