Får vite hvor det er rasfare

– Betryggende, mener nabo Helge Torsøe, som lenge har ønsket å få vite mer om grunnen under huset sitt.

Mange områder i Norge har kvikkleire i grunnen, og er derfor klassifisert som rasfarlige.

Øverst på et jorde i Korvaldveien i Mjøndalen kontrollerer Andreas Pfaffhuber at de strømførende metallpinnene han har stukket i jorda fungerer som de skal.

Skjermen viser uforståelige rekker av tall og bokstaver, og geofysikeren er fornøyd:

– På skjermen kan vi ikke se så veldig mye. Men den viser at alt fungerer, og at målingen blir riktig. Så må vi bruke tid på å tolke resultatene etterpå, forteller Pfaffhuber.

Han var også i Korvaldveien i vinter, men da virket ikke alle elektrodene godt nok til å gjøre nøyaktige målinger.

• Disse leilighetene står på kvikkleire – det får ikke kjøperne vite
• Alta sentrum ligger på kvikkleire

Artikkelen fortsetter under bildet.

Høyest på risikoskalaen

Pfaffhuber er fagleder i Norges Geotekniske Institutt (NGI), og denne uka er det materialet i bakken under Korvaldveien som skal analyseres. For øyeblikket er området nemlig i risikoklasse fem, som er høyest på NVEs skala. Og det er i selskap med 36 andre risikosoner i regionen.

– Her er det både høy fare for skred og store konsekvenser om noe skulle skje, sier senioringeniør Jan Eirik Hønsi i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), og peker på alle husene som ikke bare ligger på, men også nedenfor området.

• I dette nabolaget bor de på kvikkleire

I hele landet er det omtrent 1800 kvikkleiresoner. 350 av disse ligger i NVEs region Sør, som blant annet omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark. Hønsi forteller at kvikkleiresonene her finnes langs de store vassdragene som Drammensvassdraget, Liervassdraget, Lågen og Skiensvassdraget.

Nå jobber de med å kartlegge områdene mer detaljert, slik at de kan plassere sonene i riktig klasse.

• Sjekk om du bor i nærheten av en risikosone i NVEs Skredatlas

Leter etter «korken»

Det er i utgangspunktet ikke farlig å bo på kvikkleire. Men når kvikkleiren blir overbelastet, kollapser den, og blir helt flytende, kan Hønsi fortelle.

Han sammenligner et kvikkleireområde med en flaske med vann:

– Hvis du har en plastflaske med korken på, kan du hoppe på den uten at det skjer noe. Men løsner du korken og hopper på flaska, vil vannet sprute ut. Litt sånn er det med kvikkleire også. Vi leter etter det svakeste området, der det er fare for at leira i grunnen kan bryte ut. Eller ”korken”, om du vil.

• Se video: Her blir kvikkleira flytande

Derfor har de nå begynt med elektroseismiske undersøkelser, for å finne ut hva som skjuler seg under husene i Mjøndalen.

– Metoden er mye brukt, men ikke til å finne kvikkleire, forteller Pfaffhuber.

Ved å sende strøm gjennom elektrodene i bakken og måle motstanden i materialene, kan vi finne ut hvordan grunnen er bygd opp. Kombinert med boreprøver, gir det mye mer detaljerte målinger enn tidligere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Betryggende

Helge Torsøe har bodd i Korvaldveien siden 1973. Han har lenge etterlyst bedre informasjon om området han bor i.

Som resten av nabolaget vet han at hjemmet er bygd på kvikkleire.

– Vi er klar over kvikkleiras lumske farer. Men nå har vi bodd her siden 1973, og alt har vært normalt, forteller Helge Torsøe.

Han synes likevel det er en ekstra sikkerhet i at NVE nå analyserer hele området.

– Vi har alltid følt oss trygge, så lenge kvikkleira ligger i ro. Det eneste vi merker er at når noen vil grave eller gjøre noe rundt bekken og skråningen her, må det geologer til for å lov å stikke spaden i jorda, sier Torsøe.

• Mye sikring gjenstår i rasområder

Sikkerhetstiltak

Det eneste Torsøe er bekymret for, er tung transport på veien nedenfor. Men Jan Eirik Hønsi kan berolige med at det ikke er nok til å riste opp leira under Korvaldveien.

– Den massen som er fylt ut på toppen her, derimot, er ikke like bra, sier Hønsi strengt.

Hvis det skulle gå et leirras her, vil all massen følge bekken nedover mot bebyggelsen i Mjøndalen. Men ifølge Hønsi ser den bratte skråningen ganske trygg ut.

Han forteller at typiske tryggingstiltak kan være å skrape jord av toppen, for å «lette på trykket» på kvikkleira. Eller man kan lage en støttefylling av grus eller stein for å holde igjen massene som ellers kan flyte ut.

• 60.000 bor i kvikkleireområder i Norge

– Det viktigste er at den dokumentasjonen de finner nå blir brukt til å sikre området, slik at vi kan føle oss så trygge som mulig. Så får vi håpe kommunen tar seg råd til det, avslutter Helge Torsøe.