Det var på gulvet med brente fliser i kjelleren på erkebispegården i Trondheim hvor myntmakerene satt og banket ut mynter for 500 år siden.
Trondheims vikingskip
Førsteamanuensis ved NTNU Jon Anders Risvaag.
Foto: Ragnhild BergeJon Anders Risvaag, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet og myntekspert er ikke i tvil om hvor viktig det gamle, bevarte myntverkstedet er for Trondheim.
– Det er helt unikt i verdenssammenheng, dette er Trondheims vikingskip, forteller Risvaag entusiastisk.
–Det er det viktigste vi har av fortidsminner i Trondheim.
Lang prosess
På starten av 1500-tallet var det bare to myntverksteder i Norge, og det største lå i Trondheim. Det kunne fort ta flere dager før myntsmedene fikk banket ut mynter for biskopen.
Først måtte sølvet smeltes sammen med kobber. Deretter ble det laget små stenger av metallet, som måtte bankes flate på ambolter. Det flate metallet ble klippet, og ble til metallstykker som kunne bankes til en ny hvid, som myntene ble kalt. Før mynten kunne bli preget, måtte den vaskes i syre for å bli skinnende blank.
Så kunne metallstykkene bli lagt mellom to stempler, og preges med hva enn de med makta ville ha.
Imponert NTNU-forsker
NTNU-professorene Otto Lohne og Pål Ulseth har rekonstruert prosessen, og Otto Lohne er imponert over hva de fikk til på 1500-tallet.
– Bare det å vite at man måtte lage en legering med 30 prosent sølv og 70 prosent kobber, det var vanskelig, men det greide de altså for 500 år siden.
Småpenger
– De produserte max 60 000 mynter i året med denne prosessen, forteller myntekspert Risvaag.
– Det var pittelite, men det var lite mynt den gangen.
Til sammenligning var det rundt 78 millioner 20-kroner i omløp i 2009.
- Les også: Fikk ikke betale regning med mynter
