Flott juleforestilling på Trøndelag Teater

De starter med en god gammel, fjøsnisseaktig kar, litt uforutsigbar. En nisse, mer norsk enn amerikansk. Her er han egentlig en julepianisse som han forsiktig hinter om selv i starten. Vi vet ikke helt hva han vil eller hva som bor i ham, men han putrer av muligheter på en forsiktig måte.

Kreative løsninger

Scenen er full av saker som han bruker til å introdusere forestillinga. De andre personene entrer arenaen. Det er gjort på en oppfinnsom måte og det viser mer enn bare det de faktisk gjør.

Her er det tydelig at hva som helst kan skje og stykket er knapt gang. Slikt gir muligheter. Figurene, oppsettet, kostymer og scenen er full av fantasi og energi.

La håpet leve

Historien bygger på ei amerikansk fortelling om ei jente som skriver et brev til ei avis og spør om nissen egentlig finnes. Faren hennes har sagt at om det står i avisa, så er det sant.

En av redaktørene i avisa svarer faktisk i en legendarisk lederartikkel, en tekst som skal vise at tro og håp om det gode i mennesket, er en forutsetning for alt. Og som en god del andre fortellinger skal den si ifra at det går galt om fantasien, drømmene om det vi ikke vet, viker fullstendig for den kalde virkeligheten.

Alt er med

Her har skuespillere, regissør, koreograf, komponist, lysdesigner, scenograf og kostymedesigner og musikere skapt ei fortelling som oser av pågangsmot og oppfinnsomhet.

Den har alt et godt teater skal ha. Den er morsom, uforutsigbar, og litt gal, den har sang og musikk som holder, den er spennende, den er til å gråte med, den rører meg, den er lett og den er alvorlig. Litt mye revy til tider og ikke alt manus av toppnivå, men det gjør ingen ting, resten holder så til de grader.

Gode skussmål

– Det var ganske mye artig, mye leven, men litt barnslig da, sier Knut Inge Gjønnes 10 år.

– Tror du på julenissen?

– Kanskje, det kommer an på vinkelen du ser det fra.

– Det var kjempebra, morsomt, fint at han fikk seg vaffelbod til slutt, sier John Magne Gjønnes 8 år.

– Tror du på julenissen du da?

– Jeg har sett ham.

Og for all del. Det er poeng nok og mer enn tilstrekkelig innhold til å nå inn i de voksne også.