Går mot ny rekord for Elden

Over hundre skuespillere deltok og enda flere publikummere så det historiske musikkteateret Elden bli fremført i går kveld, 30 år etter den første konsertversjonen.

Arnfinn Strømmevold (55) skrev musikalen sammen med barndomsvenn og rockekompis, Bertil Reithaug. Strømmevold sto selv på scenen i går og var strålende fornøyd.

– Jeg likte dette jeg. Det gled godt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Over hundre på scenen

"Elden" har utviklet seg til å bli Norges største ungdomsteater. Publikum får servert en grusom historie om general Armfeldts mislykkede felttog mot Trondheim i 1718, men stykket har også humoristiske elementer.

Marit Moum Aune er regissør og har ansvaret for forestillingen med over hundre aktører, fem profesjonelle og resten amatører.

– Vi har klart dette på 12 dager og det er en prestasjon. Dette er hardføre folk, sier Moum Aune.

Regissøren mener at den viktigste forutsetningen for å skape teater, er at mennesker har evnen til å leve seg inn.

– Jeg har aldri syntes det har vært vanskelig å være instruktør, men det er derimot vanskelig å være en god instruktør.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

"Elden" i pøsende regn

Rett før premieren på den enorme utescenen ved Slegghaugan på Røros, åpnet himmelen seg. Manusforfatteren, Arnfinn Strømmevold, som selv spiller i forestillingen lot seg ikke påvirke av regnværet.

– Når du kommer ut på scenen så merker du ikke regnet. Det var litt halvskummelt vær, men det gikk fint, sier Strømmevold.

– Publikum hoppet inn i regntøyet rett før forestilling og leide seg tepper for 40 kroner, forteller vår NRK-reporter, Kari Stenhjem. I følge Stenhjem avtok regnet etter hvert og stemningen ble magisk.

Regissør for musikkteateret "Elden", Marit Moum Aune, var også storfornøyd etter gårsdagens forestilling.

– Det blåste kraftig, men jeg synes det gikk helt fantastisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Kresne i regissørvalget

Regissøren forteller at de nå prøver å få noen av de fremste instruktørene i Norge til å bli interessert i å utvikle stykket videre.

– Vi er ganske kresne. Jeg vil gi det videre til noen jeg vet vil ta vare på disse folkene her, ikke bare sosialt, men også kunstnerisk. Noen som kan føre det videre og gjøre det bedre.

Marit Moum Aune er usikker på om hun selv kommer til å fortsette, men innrømmer at det frister.

– Kanskje jeg må slutte mens leken er god. Jeg vet ikke. Jeg må høre om mannen min har lyst til å dra på enda flere fisketurer i Rørosfjellene. Han får så mye gjedde her, så foreløpig har han det helt fint, ler regissøren.