– Det er en spisskompetanse å jobbe med barn som utsettes for vold og overgrep, og den har nok ikke politiet, sier lederen for alarmtelefonen, Monica Brunner.
Siden oppstarten i fjor sommer har det kommet inn over 7000 telefoner til den nasjonale alarmtelefonen for barn og unge.
Men kun halvparten av telefonene går direkte til de lokale barnevernvaktene rundt omkring i landet. Resten kommer fra kommuner som ikke har døgnbemannet barnevernvakt.
Det betyr at om det oppstår en alvorlig situasjon på kvelden eller i helgen må alarmtelefonens sentral i Kristiansand sette samtalen videre til det lokale politiet.
– Vi ser at det å ha folk som kan jobbe med og som har erfaring fra å jobbe med barn i akutte situasjoner ville vært det klart beste, sier Brunner.
Mener tilbudet er godt nok
I 100 kommuner har barnevernet i dag bemanning på kvelden og i helgene.
I resten av de over 300 kommunene i Norge er det politi og legevakt alene som har ansvaret for å håndtere slike situasjoner.
Namsos i Nord-Trøndelag er en av kommunene uten slik beredskap, men varaordfører, Nils Jørgen Jørgensen, mener tilbudet er godt nok.
– Jeg formoder at det er greit nok. Man har jo viderekobling til politi, brann og legevakt, som igjen kan kontakte barnevernet, argumenterer han.
Varaordføreren sier at Namsos ikke vil prioritere en døgnbemannet barnevernvakt i kommunen.
– Jeg tror ikke det er en aktuell problemstilling akkurat nå, sier han, men påpeker samtidig at et interkommunalt samarbeid i framtiden kanskje kan styrke beredskapen.
Barneombudet reagerer
– Det er veldig alvorlig for de det gjelder, sier fungerende barneombud Knut Haanes.
Han reagerer på at ikke flere kommuner har døgnbemmanet akuttberedskap. Nå krever han at det øremerkes midler til å styrke barnevernstilbudet i norske kommuner.
– Vi må få en helt annen diskusjon rundt styrking av barnevernet, slik at tjenesten kan bygges opp. Den styrkingen kan muligens bare skje gjennom øremerkede midler som pålegger kommunene å styrke barnevernet, sier Haanes.
Barne- og likestillingsdepartementet sier til NRK at de nå vil se på mulighetene til å øremerke midler.
