Bioforsk anbefaler både sprøyting, graving og nedkapping for å bekjempe rynkerose (Rosa rugosa) i verneområder langs kysten.
Handlingsplan
Direktoratet for naturforvaltning (DN) ga tidligere i år Bioforsk Midt-Norge i oppdrag å lage utkast til en handlingsplan for å bekjempe rynkerose i utvalgte verneområder langs kysten fra Trøndelag og sørover.
Et utkast til handlingsplan er nylig blitt godkjent av direktoratet. Der rynkerosekratt skal bekjempes over store områder er sprøyting det mest effektive tiltaket.
Dersom krattet ikke er for høyt kan glyfosatbehandling gjennomføres i august-september, heter det i en av anbefalingene.
Effektivt og kostbart
Bioforsk mener at det mest effektive tiltaket er å grave opp plantene, men påpeker samtidig at dette er svært arbeidskrevende og dermed kostbart. For å lykkes med fullstendig kontroll må alle rotbiter fjernes, og området må følges opp for å fjerne nye spirer eller rotskudd av rynkerose, heter det.
I tillegg til sprøyting og graving peker Bioforsk på at rynkerose kan bekjempes med nedkapping og beiting. Men nedkapping blir meget arbeidskrevende fordi det må gjentas fire-fem ganger per sesong i minst to vekstsesonger, og deretter følges opp i ytterligere et par år til det ikke lenger vokser fram nye skudd.
Beiting anbefales på områder som tidligere er blitt brukt som beite og på områder som fortsatt beites.
Rødlistet og svartelistet
Rynkerose kommer opprinnelig fra Japan og andre områder i Øst-Asia. Arten ble innført til Europa i 1796 og er særlig i Danmark blitt plantet for å stabilisere sanddyner.
I Norge har den spredt seg raskt i Sør-Norge og Midt-Norge, og forekommer nå nordover til Troms.
I nordøstlige Kina er rynkerose rødlistet, det vil si at den anses truet eller sårbar. Her i landet ble den i 2007 ført opp på Norsk svarteliste sammen med andre innførte, uønskede planter.
Prydbusk
I Norge antas rynkerose å ha spredt seg langs kysten på grunn av vanntransport av nyper.
Dessuten er planten innført som prydbusk, trolig fra første halvdel av 1900-tallet. Den er blitt plantet i hager og langs veier. Men bruken hevdes å ha blitt sterkt redusert etter at arten ble oppført på Norsk svarteliste.
