– Den lå og drev i flomålet, helt forkommen og avmagret

– Naboene fortalte de hadde hørt ar ungen pep og skrek etter mora gjennom hele natta, sier Steinar Pedersen til NRK.no.

Det er Bladet Vesterålen som forteller historien om oterungen Otelius som trolig kom bort fra mora i stormen som har herjet i Vesterålen, og fikk en ny start hos den tidligere sauebonden på Sortland.

– Den lå og rullet i flomålet. Den var helt forkommen og avmagret, forteller Pedersen.

Heldigvis for oterungen var det en dyrekjær sjel som fant han. Steinar Pedersen bar opp den forkomne og utsultede skapningen opp til huset, og startet «gjenoppliving».

Ga han fløte

– Da han fikk varmen i seg kviknet han litt til. Vi prøvde å mate han med en skje fløte, men den klarte ikke å få fløten i seg, sier han til NRK.no.

Pedersen dro ned i dyrebutikken for å kjøpe ei tåteflaske. Med seg fikk han en pose med geitemelkspulver.

– Det var full klaff. Skikkelig kraftkost er det også. Oteren begynte raskt å legge på seg.

Det er nå ei uke siden familien Pedersen fikk et nytt tilskudd. Oteren har fått navnet Otelius, bor i en egen kasse i stua og har sjarmert alle i senk.

– Han nyter luksuslivet. Hver morgen får han svømme i badekaret, og de siste dagene har vi begynt å fôre han på fisk også.

Og oterungen vet å sette pris på alle godene.

– Han er svært tillitsfull. Etter bare noen timer var det tydelig at jeg var «mora» hans.

Fredet art

Oteren er en fredet art, og Steinar Pedersen har varslet kommunen, Mattilsynet og fylkeskommunen om leieboeren.

– Jeg har fått en midlertidig tillatelse til å ha den, men det er klart at på sikt må vi finne en annen løsning.

Familien håper at en dyrepark kan ta imot den tamme oteren.

– Vi venter på svar fra dyreparken i Namdalen.

• Les også: Denne karen skal ha fersk fisk til middag
• Les også: Oteren Otto er på rømmen i byen
• Les også: Knertet gigantisk fisketyv

Dersom de sier nei, tør ikke Pedersen helt å tenke på konsekvensene. Absolutt siste utvei er å avlive krabaten.

– Hjertet mitt er konstruert slik at det har jeg ikke lyst til å gjøre. Han er jo blitt en kompis. Jeg håper han kan få leve et sted hvor han blir tatt vare på, sier Steinar Pedersen til Bladet Vesterålen.