– Han er sønnen min, og jeg vil aldri gi opp pappadrømmen

I en av historiene får vi møte smågutten Rainer, som ble tatt fra sin mor like etter fødselen og plassert i fosterhjem. Når gutten er seks måneder gammel, får guttens biologiske far vite om sønnen sin.

– Jeg skjønte umiddelbart at her var det bare å skaffe seg advokat først som sist, sier faren i tv-serien «Barnets beste».

Etter hvert fikk faren samvær med sønnen en dag i måneden. Foreløpig er det snakk om dagsamvær, noe som betyr at sønnen ikke kan overnatte hos pappaen sin.

– Ingen ord kan beskrive den lykkefølelsen det gir å være sammen med ham. Samtidig blir jeg påvirket av tidspresset. Jeg må hele tiden må følge med på klokka. Når vi har sagt ha det, sitter igjen med tomheten. Det gjør så vondt, forteller faren i serien.

Barnevernsarbeider Randi Skog innrømmer at saken er vanskelig.

– Det er kjempevanskelig. Det er snakk om en far som er kompetent, motivert og engasjert. Samtidig er jeg redd for hva det vil si for gutten dersom han blir tatt fra fosterforeldrene som han har vokst opp hos, sier hun i serien.

Fosterforeldrene har innstilt seg på at gutten skal vokse opp hos dem.

– For Rainer er de vi som er foreldrene hans, og det vil bli en tragedie både for han og oss dersom han ikke lenger skal være hos oss. Vi trenger ikke bruke unger som prøvekaniner, sier Rainers fosterfar Steinar Sjurbotn i serien.

– Aldri vært gjort før

I dag har dokumentarserien «Barnets beste» førpremiere i Bodø. 12. september starter tv-serien i fem episoder på NRK 1. Prosjektleder Cathrine Wik i NRK Feature mener barnevernet i nordlandskommunen er modig, som åpnet dørene for TV-teamet.

– Dette har aldri vært vist på TV før, sier prosjektlederen.

I serien følger vi utviklingen av to ulike saker, hvor en far og en mor kjemper for å få omsorgen for hver sin sønn. Den ene er plassert i fosterhjem og den andre bor i beredskapshjem fordi barnevernet mente gutten ikke hadde det bra hos mor.

– Dette er historier som går rett i hjertet på folk. Samtidig representer de dilemmaene barnevernet står overfor i de aller vanskeligste sakene. Hverdagen med å ivareta barns oppvekstvilkår er utfordrende. Vi får se disse prosessene mens sakene er til vurdering, der tvilen rår, dilemmaene kjennes på kroppen og skjønn må utvises, sier hun til NRK.no.

– Vil vekke reaksjoner

Wik sier serien er et forsøk på å skildre en virkelighet uten å lete etter skurker eller helter.

– Resultatet er forhåpentligvis befriende fordomsfritt, men med journalistisk nerve og med tilstrekkelig dybde til at diskusjonen i de tusen hjem vil fortsette på et informert grunnlag. Ikke minst tvilen om beslutningene som fattes er riktige eller gale, sier hun.

Wik synes det er svært modig av virksomhetsleder Ingeborg Herset i det kommunale barnevernet i Nesna å åpne dørene. Det er ikke barnevernssjefen enig i.

– Det finnes ikke noe sterkere medium enn TV. De aller modigste er de foreldrene og fosterforeldrene som har stilt opp, sier Ingeborg Herset til NRK.no.

Selv innrømmer hun at det tok litt tid før barnevernsteamet på 25 ble vant til å ha et TV-team til stede på de interne møtene.

– Senket skuldrene etter hvert

– Men gradvis fikk vi tillit til teamet og kunne senke skuldrene.

Da virksomhetslederen viste en promo fra serien for kommunestyret i Nesna hvor politikerne fikk se tårer og høre barnegråt var reaksjonene sterke.

– Det er en del ubehagelige scener. Men dette er virkeligheten. Og den kan være vanskelig å ta inn over seg. Dette er en bit av virkeligheten i det norske samfunnet. Den ubehagelige biten, sier Ingeborg Herset til NRK.no.

Også de barnevernansatte tar til tårene i tv-serien.

– Sånn er det også noe ganger. Det er viktig å vise at det er mennesker som jobber i barnevernet.

Hun er forberedt på reaksjoner fra publikum, men håper at serien kan bidra til å bygge ned fordommene mange har mot barnevernet.

– Vi ønsker å gi folk innsyn i hvordan vi jobber. Målet er et åpnere barnevern. Kanskje kan det bidra til å senke terskelen for å melde fra til barnevernet?, sier Herset.

Etiske problemstillinger

NRK Feature anser serien som et nybrottsarbeid i featurejournalistikken.

– Det spesielle i «Barnets beste» er at vi følger utviklingen i konkrete saker over tid, hvor beslutninger ennå ikke er fattet, og hvor alle parter slipper til med sine opplevelser av sakene de er en del av. Det at også de barnevernsansatte får uttale seg og også er hovedkarakterer i serien, er spesielt, sier prosjektleder Cathrine Wik.

I tillegg til å engasjere seerne vil serien ganske sikkert vekke mange følelser og bekymringer på vegne av de barna som eksponeres i serien.

– Vi har gått mange runder i redaksjonen og med vår redaksjonsledelse, brukt mye tid sammen med barnevernet og de pårørende, vi har utarbeidet formelle avtaler, og vi har fått bistand fra NRKs juridiske avdeling. Alt for å sikre at vi kan forsvare dette presseetisk, journalistisk og juridisk, sier Wik.

Et åpnere barnevern

Wik mener det er viktig å kikke forvaltningen i kortene i utøvelsen av deres arbeid.

– Spesielt innenfor et sårbart felt som vernet av våre minste hvor det skjønn som utvises og de vedtak som fattes får store konsekvenser for livene til de som berøres. For at folk skal våge å kontakte barnevernet må de forstå hvordan de vil bli mottatt, og hvilke vurderinger barnevernet gjør, sier Wik.

Alle har gitt samtykke

NRK har gått mange runder på hvordan redaksjonen ivaretar etikken og hensynet til barna. De sentrale medvirkende i serien har fått se serien før den vises på TV.

– Alle foresatte har gitt samtykke til sin egen og egne barns deltagelse. Alle som er i kontakt med barnevernet har fritatt barnevernet for taushetsplikten i sin aktuelle sak, sier redaksjonssjef Morten Møller Warmedal i redaksjonssjef, Feature NRK.

Men uavhengig av foresatte og barnevernets samtykke til eksponering, må NRK foreta en selvstendig vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell eksponering vil kunne få for barnet.

– NRK har valgt å ikke vise de utsatte barnas ansikter. Likevel er det mange vanskelige og nyanserte vurderinger som må foretas. Barn blir også indirekte identifisert gjennom sine foresatte, fosterhjem eller beredskapshjem. I ett tilfelle har NRK eksempelvis – ut fra en helt konkret vurdering av den spesielle saken – valgt å la far og fosterhjem stå åpent frem. Vi har blant annet vektlagt at barnet ikke er eller har vært i en omsorgssviktsituasjon, men derimot har svært ressurssterke mennesker rundt seg, sier Warmedal.

– Ikke barnas feil

Det å være en «sak» i barnevernet er ikke barnets «feil», og det bør heller ikke være et stigma i disse aktuelle sakene.

– Det er jo delvis hele hensikten med serien: å vise at det er mange nyanser i hvem som er i kontakt med barnevernet, og hvordan dette arbeidet utføres. Her er det ikke snakk om svart eller hvitt – men alle fargene imellom, sier Cathrine Wik.