Vil hedre Hanna Kvanmo med statue og egen gate

Hanna Kvanmo ble en av SVs mest profilerte og markante politikere som stortingsrepresentant fra Nordland.

Til Harstad Tidende forteller Rødt-politikeren at hun har vært en stor beundrer av Kvanmo i mange år.

– Etter å ha sett NRK-programmet om rikspolitikeren Hanna Kvanmo, er jeg ikke i tvil. Det er på tide at hun får en gate, eller aller helst en sentral plass i sentrum oppkalt etter seg, sier hun til avisen.

Født og oppvokst i Harstad

Hanna Kvanmo ble født 1926 i Sandtorg i Harstad. I 1962 fikk hun jobb som lærer på Rana Gymnas i Mo i Rana hvor hun jobbet frem til hun ble innvalgt på Stortinget i 1973. Hun var stortingsrepresentant i SV i fire valgperioder fra 1973 til 1989 og parlamentarisk leder for SV fra 1977 til 1989. På 1980-tallet var hun en av Norges mest populære politikere, til tross for at SV som parti hadde lav oppslutning.

Hun har blitt beskrevet som «den egentlige sjefen i SV» i årene hun var parlamentarisk leder.

– Jeg har vært en stor beundrer av henne i mange år. Hun gjorde meg stolt over å være kvinne og nordlending. Med et humoristisk strupetak på Høyres Kåre Willoch var hun både elsket og ankerkjent i hele landet, påpeker Klein Hedlund overfor Harstad Tidende.

Ble dømt som landssviker

Som 18-åring ble Hanna kvanmo i 1944 tatt opp som sykepleierstudent i Tysk Røde Kors.

Ifølge Wikipedia jobbet som frontsøster i Berlin ved slutten av krigen i 1945. I denne perioden opplevde hun bombingen av Berlin og byens fall. Kvanmo ble internert i den britiske sektoren i Tyskland og kom først tilbake til Norge sent i 1947. Ettersom hun hadde vært i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun våren 1948 dømt av Trondenes herredsrett for landssvik, da pleie av stridende ble av de norske domstolene etter krigen regnet som krigstjeneste.

Kvanmo ble idømt åtte måneders betinget fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter. Dommen ble anket til Høyesterett som tok hensyn til særlige forhold som gjorde at hun slapp å sone, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i 1958.

Ingrid Klein Hedlund vil ikke vektlegge at den avdøde politikeren ble dømt for landssvik.

– Hun jobbet for tyskerne som ung tenåring. Hun reiste ut som sykepleier for tyske Røde Kors, og hun gikk gjennom mange år med dette hengende over seg. Men hun reiste seg med en ryggrad som savner sidestyrke, sier hun til Harstad Tidende.