Har funnet jervdrepte lam i år

– Det er jo ingen som ønsker å sette dyrene sine ut i et område der man er redd for at de blir drept av rovdyr. Vi må nok kalkulere med at en del av lammene blir tatt i år, sier Ragnhild Engan fra Krokan Gård.

Tapene øker

Krokan Gård ligger nord for Innhavet på Hamarøy. Gården driver primært med sauedrift, og har per i dag omkring 450 sau.

– Vi har på vårt beiteområde vært plaget med rovdyr så langt tilbake som vi kan huske. Vi har hatt varierende tap gjennom årene, men i det siste har tapene bare økt, sier Engan til NRK.

Det finnes anslagsvis 370 jerv i Norge, og på tross av et stort uttak i fjor, øker bestanden i størstedelen av landet. I følge Rovdata har jervbestanden økt med 15-20 % årlig siden 2008.

– Vi er kjent med at jervebestanden har økt og at den er god i Nordland. Vi har et bestandsmål på ti årlige ynglinger. Det har vi ligget noe over de siste årene, sier Øyvind Skogstad, rådgiver hos fylkesmannens miljøvernavdeling.

• Les også: - For mykje jerv

Feilslått lisensfelling

Jerven i Nordland hører genetisk til en østlig bestand, den samme som de har i Sverige. I Troms og Finnmark hører jerven til den nordlige bestanden.

I Nordland slo lisensfellinga i fjor feil. Bare 4 av kvoten på 24 dyr ble felt. Samtidig ble det identifisert 90 individer av jervbestanden i fylket.

Men Øyvind Skogstad håper på bedre resultater i år:

– Rovviltforvaltningen styres på regionalt nivå av rovviltnemnda og de setter ned kvotene. I tillegg har nemnda og fylkesmannen satt ned midler til et prosjekt som skal øke suksessen i lisensnedfellinga. Forhåpentligvis får vi bedre uttelling nå til høsten på den bestandsregulerende delen av uttaket, sier Skogstad, som legger til:

– Det er en generell målsetting at lisensjakta skal lykkes og det er en økt satsning på det. Vi prøver blant annet å få nye jeger- og jaktlag ut i terrenget og å stimulere allerede eksisterende jaktlag.

• Les også: Vil ha skuddpremie på jerv
• Les også: Vil skyte jerv uten tillatelse

Misnøye blant bøndene

– Vi har funnet dokumentert jervdrepte lam i år. Der var lammet tatt knappe 100 meter fra gårdene, og der er det folk. Vi ser også at det mangler en del dyr i fjellet allerede, men det er vanskelig å skaffe full oversikt over et så stort område. Vi ser spesielt at lammene mangler, sier Engan.

Sauebonden kan også fortelle at de i vår fikk tatt ut to dyr og to unger av jervbestanden i området, men at det kan virke som om dette ikke var nok:

– Etter uttaket så vi at det fortsatt var flere spor, og at det var flere jerv i beiteområdet. Vi er innenfor noe som kalles et prioritert beiteområde, det vil si at området er for sau og rein. Da skal rovdyrene være i mindretall, de skal ikke utgjøre et skadepotensiale.

Rådgiver Øyvind Skogstad sier at fylkesmannens miljøvernavdeling er kjent med tapene av sau, og at man vurderer iverksetting av to forskjellige tiltak.

– Våre muligheter denne sesongen er enten å gi midler til tapsforebyggende foretak som økt tilsyn, eller tidlig nedsanking. Vi kan også gi tillatelse for skadefelling for jerv som tar sau, sier rådgiver Skogstad.

Fryktelig situasjon

Ragnhild Engan på Krokan gård har ikke så god erfaring med de tapsforebyggende tiltakene. Hun synes ikke noe om at myndighetene fører en politikk hvor jervbestanden øker.

– Jeg håper de får det til, men jeg er ikke veldig optimistisk. Til nå har det vært vanskelig å få til effektiv jervjakt. Vi kan få fellingstillatelse, men de er vanskelige å effektuere. Vi har et stortingsvedtak som sier at vi i Nordland skal ha 10 ynglende jerv, men vi ligger betydelig over på bare det som er registrert.

Øyvind Skogstad skjønner at bøndene ikke er fornøyde med situasjonen.

– Vi har forståelse for at det ikke er noe heldig med tap til rovvilt, og når vi har en rovviltbestand på jerv som er større enn det stortinget har sagt, forstår vi at de er misfornøyde, sier han.

– Det er en fryktelig situasjon å tenke på lammene som skades. Som bonde gjør du det du kan for å berge livene deres. Skal vi bare si at ”i Norge gir vi katta i å produsere mat, vi lar heller rovdyrene ha utmarka?”, avslutter sauebonde Ragnhild Engan fra Krokan Gård.