Desperat jakt på beinmargsdonor

Øyvind Gundersen fra Valnesfjord er ute på sitt livs tøffeste tur. Kampen mot kreften er han fast bestemt på å vinne, skriver Saltenposten.

– Det er det jeg går for. Noe annet mål har jeg ikke. Jeg skal bli frisk, sier 43-åringen til NRK.no.

Nå mobiliseres halve bygda og facebookvenner til å bli blodgivere og beinmargsdonorer.

Må ha ny beinmarg

Det er en bare måned siden legene oppdaget at han har blodkrefttypen akutt lymfatisk leukemi. Han er nå på Universitetssykehuset i Tromsø og gjennomgår ei knallhard cellegiftbehandling som vil pågå flere måneder.

– Jeg er avhengig av cellegift for å holde sykdommen i sjakk. Ellers kan det fort forverre seg. Dette er en investering i livet, sier han.

En beinmargstransplantasjon ville ha økt sjansene betraktelig for å bli frisk. Men Øyvind har en vevstype som gjør at de så langt ikke har funnet en egnet donor blant 13 millioner donorer i Norge, Europa og USA.

– Legene sier jeg har gode sjanser for å bli frisk dersom jeg får ny beinmarg. Så jeg krysser fingrene og håper. Noe annet kan jeg ikke gjøre.

Til enhver tid står 15 nordmenn i kø for slike transplantasjoner, og det gjennomføres 75 i Norge hvert år.

Øyvind har endret donorregler

Fram til nå har det tatt lang tid å bli registrert som beinmargsdonor. Praksisen har vært at man først melde seg som blodgiver og vente i tre måneder før man kan ta blodprøven for å bli beinmargsdonor.

Men etter press fra Gundersens støttespillere, har dette blitt endret.

– Beinmmargsreigistret åpner nå for at du registreres første gang du gir blod, sier fagansvarlig Gunn Helgelsen ved Blodbanken i Bodø.

• Les også: – Flere bør få avansert kreftundersøkelse

Egen Facebook-kampanje

Da Øyvinds venner og arbeidskamerater fikk høre om Øyvinds behov for donor, ble det satt i gang full mobilisering på Facebook for å folk til bli blodgivere og benmargsdonorer.

– Det å se at så mange bryr seg er rørende. Jeg er målløs og ydmyk. Her har jeg fått mail fra en gammel klassekamerat fra ungdomsskolen. Jeg har ikke sett ham siden niende, men han ber meg ta kontakt dersom jeg trenger hjelp, sier Øyvind Gundersen framfor pc-skjermen i sykesenga.

Han er klar over at det skal mye til for å få match med donor.

– Sjansen for at de skal få treff med meg er liten. Men den er der. Og dersom de ikke får treff med meg, kan de kanskje hjelpe noen andre som er i samme vanskelige situasjon. Det kan være en toåring, en mor eller en far, eller en bestefar, sier Øyvind Gundersen.

Øyvind forteller at det å bli beinmargsdonor er en svært enkel form for donasjon.

– Man gir ikke fra seg et organ, men stamceller. Det gjøres på samme måte som å gi blod, sier Øyvind Gundersen.

• Les også: - Idretten har berga meg

– Bli beinmargsdonor

Mange av Gundersens venner og kolleger har tatt saken i egne hender og meldt seg som beinmargsdonorer i blodbanken. En av dem er kollega Annette Lund Lillegaard, som jobber sammen med Øyvind på Dips i Bodø.

– Jeg var ikke klar over hvor enkelt det var å bli donor, før jeg fikk en kollega som ble syk, sier hun.

Men Øyvind trenger flere. Anne Lillegaard ønsker seg at alle som i dag er blodgivere også melder seg som benmargsdonorer.

– Jo flere som står i registret, desto flere kan få hjelp. Og sjansen for å finne en donor til Øyvind øker også, sier hun.

• Les også: – Må få lovfesta rett til kreftbehandling

Samme krefttype som Bengt Eidem

Øyvind Gundersen har samme krefttype som politikeren Bengt Eidem. Den tidligere statssekretæren i Forsvarsdepartementet ble rikskjendis da han som kreftpasient sto frem med et ønske om beinmargsdonor.

Han fikk akutt leukemi i januar 2005, og fikk beskjed at han hadde null til fem prosent sjanse for å overleve. I donorregistrene fantes det ingen beinmargsdonor som passet.

I juni samme år fant de endelig en donor, og transplantasjonen ble vellykket. Han ble erklært kreftfri samme høst.

Vet hva han skal gjøre om han blir frisk

Nå håper Øyvind Gundersen at vennenes innsats skal bidra til at legene finner en beinmarg som passer, og at han blir frisk fra kreften. Da vet 42-åringen hva han skal gjøre når han kommer hjem.

– Da blir det en stor fest i Valnesfjord for å takke alle som har hjulpet og støttet meg.