Industrien mener fiskerne har for stor makt i forhandlingene, men nå har fiskeri- og kystministeren satt ned er utvalg som skal se på endringer i Råfiskloven. Allerede nå signaliserer lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, at han er åpen for endringer i loven.
– Ordningen handterer dårlige, plutselige endringer i prisbildet ute i markedene, spesielt om prisen går ned, sier Nilsen. Det er kanskje greit at man ser på systemet og ser om det er muligheter for å forbedre det slik at alle parter kan leve med loven inn i fremtiden.
Fiskerne "grunnlov"
Råfiskloven kalles fiskernes grunnlov fordi den er med å sikre at fiskerne får en avtalt pris når de leverer fisken. Fiskerne har derfor vært lite villige til å endre loven. Men loven har vært et irritasjonsmoment for fiskekjøperne fordi den etter deres mening ikke klarer å takle prisendringer i markedet.
Og Geir Ove Ystmark, som er direktør for politikk i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening,FHL, mener Råfiskloven har skap et fiskermonopol.
– Fiskerne har for stor makt i forhandlingene. I dag er det en ordning der fiskerne eier salgsalgene og salgslagene har en entydig rett til å fastsette betingelser for hvordan handelen skal foregå. Det gjør selvsagt at maktforholdet mellom fiskerne og fiskeindustrien er skjev når det gjelder førstehåndshandelen.
Rekordhøye kvoter
Rekordstore torskekvoter og den økonomiske krisa i EU, gjør prisforhandlingene i dag vanskelige. Men Reidar Nilsen tror på en god sesong for fiskerne.
– Det blir en god vinter skal jeg fortelle deg, sier Nilsen.
Torskekvotene er rekordhøye i 2011, og mye fisk kan føre til press ute i markedene, mener industrien. Dessuten er kvotene på andre fiskeslag økt, som alaska pollock.