Sju skoler legges ned

For to og et halvt år siden brant Grønfjelldal skole i Rana ned til grunnen. I dag er en ny moderne skole på plass i bygda og 11 elever er klar til å ta den i bruk, men fjorten dager før den skal åpnes er skola nedleggingstrua.

– Det er jo veldig trasig for bygda våres, for hvordan man enn vrir og vender på det så er jo skolen hjertet i bygda. Hjertesukket kommer fra Eldbjørg Fagerjord, leder Grønfjelldal UL.

250 færre elever

Grønfjelldal skole kan bli en av flere skoler som ofres på kommuneøkonomiens alter. 250 færre ranaelever de neste tre årene betyr 24 millioner kroner mindre i statlige overføringer. Og med overskridelser på skolebudsjettet de siste årene er det nå bestemt at skolebudsjettet i Rana skal kuttes med over 40 millioner kroner innen 2013.

– I økonomiplanen ble jo tallene vedtatt for nedgang på budsjettsiden, men det ble jo sagt og signalisert at dette måtte gjøres ved at man så på struktur. Jeg skulle ønske vi greide å komme dit at noen kunne si at vi får det bedre med at vi legger ned her. Men det er sikkert veldig vanskelig.

–Jeg ser ikke at vi har mulighet til å holde oss innenfor den økonomiske rammen uten å gjøre det, sier skolesjef i Rana, Synnøve Flynn Jensen.

Foreldre bekymret

Grønfjelldal, Alteren, Selfors Ungdomsskole, Gruben Ungdomsskole, Båsmo ungdomsskole, Ytteren barneskole og Dalsgrenda barneskole er foreslått nedlagt og elevene flyttet til de nærmeste større skolene. I Dalsgrenda er det 66 elever og lederen for Foreldreutvalget i er bekymret over situasjonen.

– Nei, det jeg frykter for er at folk skal flytte her ifra. Hvis vi ikke lenger har noen skole her, så er det mange unge som velger å flytte. Jeg er rett og slett redd for at hele lokalmiljøet blir ødelagt og også oppveksten for ungene, forteller Anne Blyseth, leder i foreldreutvalget, FAU, i Dalsgrenda.

Erstattes av større skole

Ungdomsskolene som er forelsått nedlagt skal erstattes av ei ny større ungdomsskole med plass til 450 elever. Foreløpig er dette bare et forslag som ikke er behandlet politisk ennå, men i Grønfjelldal er lokalbefolkninga allerede forberedt på kamp for skola.

– Vi er i gang med å krype opp på barrikadene, og vi gir oss ikke så lett. I Grønnfjelldal har vi allerede pratet litt om privatskoledrift om det skulle bli aktuelt å legge ned skolene. Og det vil jeg tro ikke er en fremmed tanke for de andre bygdene her som er i faresonen.

–Så om vi kunne slått oss sammen og sett på mulighetene i lag, så tror jeg det kunne vært veldig interessant. Det sier Eldbjørg Fagerjord, som er leder i Grønfjelldal UL.

SE VIDEO:

Også andre legger ned

Det er ikke bare i Rana at skoler kan legges ned. På Vestvågøy fikk formannskapet i går et forslag om å fjerne fire skoler. Tidligere har NRK fortalt om protestene i Vesterålen, og det nasjonale Foreldreutvalget for Gunnskolen er kritisk til at kommunene gjør skolenedlegging til en økonomisk sak på slutten av året.

– Det synes jeg er veldig dårlig gjort. Det er 12 måneder i året og det å bruke siste måneden til å legge ned skoler er dårlig. Det krever egentlig ganske gode prosesser når man skal gå inn i slike vanskelig spørsmål. Det sier Are Johansen, styremedlem, foreldreutvalget for Grunnskolen, FUG.

Prosessene bør være basert på foreldre og elever og hele kommunens holdninger til skole, ikke bare på de enkelte politikerne, mener Johansen. Med dårlig kommuneøkonomi blir skole helt sikkert tema framover, tror han.

– Nei, jeg frykter for at dette med skolenedleggelse kommer opp på nytt og på nytt. Det har jo sammenheng med det at det blir stadig dyrere å drive skole, kompetansekravet blir større og kravet til innhold større. I en vanskelig kommuneøkonomi vil man dermed også se på skole.

Alle skolebarn har foreldre som kan gjøre en forskjell, sier representanten i foreldreutvalget for alle landets grunnskoler, Are Johansen.

– I sånne saker må forelderene være vaktbikkjer, de må påse at ungene får den undervisningen de skal ha, passe på at forelderne har mulighet til å ivareta sin rolle som kontaktperson mot skolen.

–Dersom skolen blir for langt unna heimen, så sier det seg selv at foreldrene mister mye av den muligheten. Og vi vet at det er kjempeviktig for læringsresultatet at at foreldrene er involvert i undervisningen, påpeker Johansen.

I kommunene sin interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, mener de kommunene må gjøre som de vil. Det sier daglig leder i KS Nordland, Elin Bye.

–Vi er for det lokale demokrati og det lokale selvstyre, så vi støtter at kommunene kan ta de beslutningene selv.

– Så dere kommer ikke til å legge noen føringer her på noen kommuner om at dette kan de ikke gjøre?

– Nei, KS er ingen overkommune, og vi er for det lokale selvstyre.

– Hvorfor blir skolene salderingspost. Er det mangel på statlige overføringer eller er det dårlig økonomistyring i kommunene?

– Det kan være begge deler. Det kan være sånn at enkelte kommuner får for lite penger fra staten, at de har for store utgifter. Og der er KS veldig aktiv for å påvirke staten gjennom konsultasjonsordningen.

– Men kan det også skyldes dårlig økonomistyring?

– Ja, det kan det være. Men likevel må kommunene få være herre i eget hus og husholdere sine budsjetter.

– Foreldreutvalgene klager her på at kommunene legger ned skolene uten at foreldrene blir tatt med med på høring? Hva synes KS om det?

– Det er beklagelig dersom ikke sakene blir tilstrekkelig belyst. Og samarbeidautvalgene i kommunen skal selvsagt høres. I enhver sak som det fattes beslutning om, skal det være behørig vurdert hva som blir konsekvnenser. Det bør man sørge for.

– Noen vurderer å starte privatskoler. Er det er problem for kommunene når de skal spare penger?

– Det kjenner jeg ikke godt nok til. Men privatskoler er vel et supplement i en kommune, og også der er det lokalt selvstyre som må fatte beslutning, sier Elin Bye. leder i KS Nordland.