Det er en sterk kjærlighetshistorie med den kalde krigen som bakteppe publikum kan vente seg når spillefilmen «Iskyss» får premiere torsdag denne uken. Men at det var dette som skulle bli innfallsvinkelen til en film om norgeshistoriens mest omfattende spionsak, var ingen selvfølge. Regissør Knut Erik Jensen forteller at han måtte kjempe for at kjærligheten skulle få være det bærende elementet i filmen.
(ekstern lenke)
– Da jeg presenterte manuset første gang, ble det avvist av en mannlig filmkonsulent fordi jeg ikke ville lage en spionthriller. Men da jeg prøvde igjen noen år senere var det en kvinnelig filmkonsulent som leste manuset, og da gikk det rett gjennom. Jeg burde forstått at det måtte en kvinne til for å forstå og ha sans for denne historien, sier Jensen til NTB.
Regissøren sier han er fascinert av kjærlighetens makt, og av spesielt kvinners evne til å satse alt og ofre alt for kjærligheten.
– Jeg har alltid vært opptatt av den styrken som ligger i en kvinne som elsker. Det er en utfordring til mannen til en hver tid, sier Jensen.
Presset til spion
Filmen baserer seg på skjebnen til Gunvor Galtung Haavik, som spionerte for russerne i nærmere 30 år før hun ble arrestert på slutten av 1970-tallet.
I filmen står kjærlighetsforholdet mellom hovedpersonen Vera Våge, som spilles av Ellen Dorrit Petersen, og hennes hemmelige russiske kjæreste i sentrum.
Gunvor Galtung Haavik hadde i årevis et forhold til russeren Vladimir Kozlov, som hun møtte da hun jobbet som sykepleier i Bodø under 2. verdenskrig.
Etter krigen søkte hun seg til den norske ambassaden i Moskva, først og fremst for å spore opp sin russiske kjæreste. I filmen bruker KGB det forbudte kjærlighetsforholdet til å presse hovedpersonen til å bli spion, slik som var tilfelle for Gunvor Galtung Haavik.
– Utgangspunktet var perfekt. De møttes under okkupasjonen og de var allierte mot en felles fiende. Og det var den store kjærligheten for begge. Men da krigen sluttet ble dette snudd på hodet. Tidligere venner ble fiender, og deres kjærlighetshistorie var ikke lenger riktig, sier Jensen.
Ikke bare naiv
Gunvor Galtung Haavik er blitt kalt en gåte, og det har blitt spekulert mye i beveggrunnene hennes for å bli en spion. Handlet det virkelig bare om ren kjærlighet og naivisme?
Jensen sier han tror det. Og at alt det hun etter hvert ble virvlet inn i, inkludert omfattende spionasje mot gaver og pengesummer, bare var en sideting for henne.
– For henne handlet det om at hun ville ha denne mannen. Og på grunn av det ble hun rotet bort i mange ting. Men det er klart at senere, etter hvert som hennes historie utviklet seg, så måtte hun jo være i stand til å stå imot det indre presset av å vite at hun gjorde noe galt, også etter hvert som kjærligheten kanskje gikk dårligere. Da er du ikke lenger bare et naivt menneske som følger driften, sier Jensen.
Han ser likevel gjerne at folk får sympati med spionen når de ser filmen.
– Jeg håper seerne tenker over hennes dilemma og hva de selv ville gjort i den situasjonen. Jeg tror vi alle har potensial til å bli spioner under de rette omstendighetene, sier Jensen.
Kinopremiere er 3. oktober.