Dette er spesielt vanskelig for indre og søndre Helgeland, der man er pålagt å ha to årlige ynglinger av bjørn.
- Om de 40 sauebrukene i Hattfjelldal mister sine utmarksbeiter vil dette være dramatisk, sier ordfører Asgeir Almås.
Sterke reaksjoner
Over hele landet kommer det sterke reaksjoner på den nye dyrevernloven, som er til utarbeiding i Landbruksdepartementet.
Går loven gjennom skal Mattilsynet kunne nekte å sende sau på beite der det er mye rovdyr.
- Da kan ikke folk leve av å drive den typen landbruk, og kan de ikke det da kan de heller ikke bo her. De må jo nødvendigvis ha noe å leve av, sier Almås.
Dermed settes den såkalte Rendalsdommen til side, rettighetene til utmarksbeite blir drastisk redusert.
Vanskelig å håndheve
For Mattilsynet kan det bli nærmest umulig å håndheve denne loven, sier seniorinspektør Birger Rognerud ved regionkontoret på Sortland.
- Vi må følge med på beitetapene kontinuerlig gjennom hele sesongen, og når det blir tap og dyrelidelser blir vi nødt til å fatte vedtak om tidlig nedsankiung. Det er ganske mye arbeid å finne ut av.
Bare i Nordland tas flere tusen sau og rein av rovdyr som jerv og bjørn årlig.
- Tapstallene er for høye, mener Rognerud, men en naturlig konsekvens av rovdyrpolitikken som føres.
- De har vedtatt at ja takk begge deler og det har sine konsekvenser, og det har vi sett nå gjennom 20 år.
Og ordføreren i Hattfjelldal er ikke i tvil om hva som skjer.
- Ja, da blir det jo rovdyrene det blir tatt hensyn til, og det er jo ikke noen som kan leve av at man har rovdyr. Da går det ut over bosetting og man bygger ned distriktsnorge, det er jo det som blir konsekvensen.
