Tapstallene i Hemnes var i fjor rekordhøye, og ordføreren mener det er på tide at sauenæringas behov går foran naturverninteresser.
Helt avgjørende for fremtiden
- Det betyr veldig mye. Når man ser på tapstallene for kommunene som det her berører spesielt med bjørn, så er de rekordstore. Fra før sliter vi med andre rovdyr som gaup, jerv ørn og også ulv, så dette er helt avgjørende for at man og i framtiden skal kunne ha den her næringen i disse kommunene, sier Juvik.
Rovviltnemda i Nordland vil jobbe for å endre stortingsvedtaket, som sier at Nordland skal ha to ynglinger hvert år. Det kommer fram i forvaltningsplanen for rovvilt som nylig er vedtatt.
Nestleder Tove Bergmann i Rovviltnemnda i Nordland, mener det store antall ynglende bjørner på svensk side av grensen taler for at stortingsvedtaket må gjøres om.
- Når det gjelder sør-Helgeland, så har vi jo en del innvandrere fra Sverige. De har en stor bjørnestamme der, og den bestanden prøver vi å ta hensyn til i forvaltningsplanen, sier Bergmann.
Naturvernerne fortviler
Kjerneområdet for bjørn omfatter hele Hattfjelldal og deler av Grane, Vefsn, Hemnes og Rana som ligger øst for E6.
Innenfor dette området gjelder strenge regler for skadefelling av bjørn, og det har fått sauenæringen til å reagere.
Men med vedtaket i roviltnemda kan det se ut som næringa altså fått med seg nemnda i kampen mot bjørnen på Indre Helgeland.
- Når vi laget denne forvaltningsplanen så hadde vi dialog med involverte planer, og jeg kan ikke se hvem som fikk viljen sin i denne saken. Det her er en omforent plan som råvilnemda står bak, sier hun.
Og mens næringa jubler over roviiltnemnas vedtak, fortviler naturverninteressene, som mener vedtaket ikke kan bli stående.
- Jeg synes det er merjelig at råviltnemda, når de skulle utarbeide en forvaltningsplan ikke har fulgt opp stortingets vedtak om at vi skal ha to ynglinger av bjørn i Nordland, sier leder i Naturvernforbundet i Nordland Erling Solvang.
