Barnevernet: – Mange ser på oss som monstre

NRK fortalte i går historien om barnet som ble født i et selvbygd hus i skogen utenfor Bodø. Foreldrene Runar Muhammed og Alice stolte ikke på barnevernet, og fryktet at de skulle bli fratatt datteren sin.

I flere uker levde de i skjul på hemmelig adresse før de til slutt valgte å reise fra landet.

• Les mer: Fødte barn i skogen – nå flykter de fra barnevernet

– Handler om dårlig kommunikasjon

Leder for barneverntjenesten i Bodø Tone Hilde Birkelund, sier følgende om at familien ble så redde at de rømte fra Norge:

– Det er en veldig spesiell sak og det handler egentlig om at man ikke får kommunisert ordentlig.

Birkelund er tydelig på at norsk barnevern har en jobb å gjøre for å bidra til å bygge ned frykt.

– Grunnen til at mange er redde er uvitenhet. Det må vi ta på oss en del ansvar for. Vi har kanskje ikke vært gode nok til å fortelle og være åpne om hva vi gjør. Det er mange myter om barnevernet som ikke stemmer, og vi må rett og slett informere bedre for å rette opp dette, sier Birkelund.

• Les også: Barnevernet: – Har aldri vært borti noe lignende
  

Frykt og mistillit

I fjor gikk dokumentarserien «Barnets beste» på NRK. Den viste frem arbeidshverdagen for barnevernet i Nesna og håpet til virksomhetsleder Ingeborg Herset var at serien skulle bidra til mer åpenhet.

– Jeg er overbevist om at det er mange som ser på oss som noen monstre og er redde. Jeg selv har opplevd flere ganger at kommunikasjonen har gått helt i vranglås. Med hensyn til ungene og familiene er det viktig å få bort frykten, sier hun.

Hun tror at årsaken til at folk flykter fra barnevernet kan være sammensatt.

– Det kan skyldes mangel på informasjon og åpenhet. Men det nytter ikke å informere dersom tilliten mellom partene ikke er til stede. På mange måter har barnevernet fått et ublidt stempel. Jeg tror det vil ta tid å bli kvitt dette stemplet. Mer åpenhet er et viktig skritt i riktig retning for å fjerne frykt og mistillit, mener Herset.

Vil ha mindre frykt

I 2004 ble begrepet «Et åpnere barnevern» lansert under daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy. Bakgrunnen var at barnevernet så de hadde et omdømmeproblem.

Fra 2003 til 2006 gjennomførte Norsk Monitor en undersøkelse for Barne, - Ungdoms,- og Familiedirektoratet. Den så på utviklinga i nordmenns holdning til barnevernet. I 2003 hadde 44 prosent av befolkninga et dårlig inntrykk av barnevernet. I 2006 var tallet redusert til 34 prosent.

Barnevernets rykte har altså blitt noe bedre, men Herset mener de fortsatt har en lang vei å gå.

– Min konklusjon er at dette er et langt lerret å bleke. Dersom åpenhet skal lykkes må vi som jobber i barnevernet evne å sette ord på hva vi tenker. Det er ikke gitt at alle får den informasjonen de forventer, sier Ingeborg Herset.

– Av hensyn til barna det gjelder og familiene deres, er det viktig å møte denne frykten med åpenhet. Slik kan vi lettere komme i posisjon for å gi hjelp tidlig. Dersom frykten for barnevernet ikke lenger er der, vil flere søke hjelp, tror hun.

• Les også: Barnevernet svikter når familier flytter

– Foreldrene må stille krav

For å oppnå et bedre samarbeidsklima, mener Herset det er viktig at foreldrene også vet hvilken makt de innehar.

– Foreldre er foreldre, og det er det ingen som kan ta fra dem. Det er de som bestemmer om de hjelpetiltakene vi foreslår skal skje eller ikke. Ungene er prisgitt foreldrene som spiller en veldig stor rolle i jobben vi gjør.

Herset mener foreldrene må stille større krav, slik de gjør overfor barnehage og skole.

– Det er mange som har sagt til meg: «Oj, så mye makt dere i barnevernet har». Det er sagt på en veldig spisset måte, og jeg skjønner at mange tenker sånn.

– Men jeg synes det er rimelig at også foreldrene stiller krav til barnevernet. At man snur det psykologisk sett og sier: «Sånn ønsker vi det». «Dette er det beste for ungene». Foreldre er ikke så på hugget som de ofte bør være.

• Les også: Den ubehagelige virkeligheten

Fortsatt på flukt

Om situasjonen hadde vært annerledes for Runar Muhammed og Alice om misforståelsene hadde vært ryddet til side er umulig å si.

Inntil videre er de to fortsatt på flukt. Før de dro sa Alice til NRK:

– Jeg tør ikke invitere barnevernet inn i livet mitt. Jeg er redd de skal ta henne fra armene mine. Det norske samfunnet skal være så åpent, fleksibelt og tolerant. Jeg er sjokkert over det jeg hører og opplever. Det er vanskelig å kjenne på redsel over noe jeg ikke føler skyld for. Barnet vårt har alt hun trenger, sier Alice.