– Dette er kanskje for de spesielt interesserte, men det kan være en spennende motivasjon for å komme seg ut på skitur. Man får svar på hva man har funnet i etterkant gjennom DNA-analyse, sier Vegar Pedersen i Statens naturoppsyn i Fauske til NRK.
Statens naturoppsyn har siden 2008 samlet inn avføring fra jerv for å kartlegge jervebestanden i Nordland. Nå håper de å få påskefolket med på laget slik at de kan skaffe enda bedre oversikt over rovdyret.
– Skiløpere, jegere og reineiere kan være med å bidra slik at de som skal forvalte jerven får bedre kunnskap.
Stortinget har bestemt at det skal være ti årlige jerveynglinger i Nordland.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Dusør for tips om nye dyr
Jerveskit som samles inn i Nordland blir sendt til Trondheim og analysert ved laboratoriet hos Rovdata. Slik får man informasjon om de ulike jervene. Enkelte individer har Statens naturoppsyn vært i stand å følge over flere år.
Gir du rovviltnemnda i Nordland tips som leder til funn av nye eller uoppdagede ynglinger av jerv kan du heve en dusør på kr 15 000.
Vilkåret er at Statens naturoppsyn kontaktes og dokumenterer ynglingen. Det er imidlertid viktig at man ikke oppsøker hiplassene på egen hånd. Det kan føre til at tispa flytter, og at man ikke klarer å lokalisere jervfamilien igjen.
Les også:
Vanskelig å skille
Men hvordan skiller man jervebæsj fra andre dyrs avføring? Det sliter selv eksperten med forklare.
– Det er veldig vanskelig å ha en fasit. Avføringen varierer i konsistens og farge avhengig av hva jerven har spist. Samtidig kan den være både hard og myk. Av de rundt 400 prøvene vi hentet inn i fjor kom ni prosent fra rødrev, sier Pedersen.
Han anbefaler derfor personer kun å samle inn avføring fra selve sporløypen etter jerven. Rødreven følger ofte i jervens potespor og det skal ikke samles inn skit der de to har fulgt hverandre.
