Hopp til innhold

Nordmenn bruker 100 ganger mer på pengespill enn aksjer

Norske familier gambler for 10.000 kroner årlig, men sparer ikke i nærheten like mye i aksjer. – Det er et paradoks, og flere burde tenke seg om, sier aksjemegler Gunnar Torgersen.

Ingeborg Myhre

Det er flere som legger igjen pengene sine hos Lotto-vertinne Ingeborg Myhre enn på aksjesparing.

Foto: NRK

Nordmenn velger heller Lotto enn aksjer. I fjor brukte vi 30 milliarder på pengespill, men kun 300 millioner på aksjesparing.

Pengespill har en avkastning på minus 30 prosent, og det er et paradoks at vi bruker så mye penger på noe som gir et forventet tap, sier porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holbergfondene.

Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter i Holbergfondene

Gunnar Torgersen i Holbergfondene.

Foto: Oskar Andersen / www.oskar-andersen.com
Anders Tollaas

Anders Tollaas velger heller Lotto enn aksjer.

Foto: Ida Elise Strøm / NRK

Han syns det er et problem at kun fem prosent av sparepengene våre er i aksjer.

– Andelen aksjesparing burde vært på 20 eller 30 prosent. Det er ikke noe galt med pengespill, og det ene trenger ikke å slå i hjel det andre, men kanskje flere burde tenke seg om, forteller han.

– Enkelt og lettvint

Anders Tollaas er innom Rimi Sjøgata i Bodø for å handle lunsj. Han spiller pengespill innimellom.

– Det er moro å satse litt, og se om jeg kan vinne. Jeg pleier å kjøpe en femukers kupong med Lotto i ny og ne, og hvis jeg vinner kjøper jeg som oftest en ny kupong med det samme, ellers kan det gå litt tid imellom gangene jeg spiller, forteller han.

Tollaas spiller Viking Lotto og Lotto, og prøver også lykken med skrapelodd av og til. Han tror grunnen til at vi bruker mer penger på pengespill enn aksjer er fordi det er enklere.

– Med aksjer må man planlegge, og tenke langsiktig. Mens Lotto er her og nå, sier han.

Tollaas har selv spart i aksjer tidligere, men nå går det kun i pengespill i jakten på den store gevinsten.

– Aksjer krever at man følger med og planlegger, og det har ikke jeg tid til. Mens litt Lotto innimellom er noe helt annet. Det krever jo ingenting, forklarer han.

– Umoralsk med aksjer

Men grunnen til at vi er så dårlig til å spare i aksjer er at mange ser på aksjespekulering som umoralsk, mener professor i sosialpsykologi Arnulf Kolstad ved NTNU.

Arnulf Kolstad, professor NTNU

Professor i sosialpsykologi Arnulf Kolstad ved NTNU.

Foto: Tone Iversen / NRK
Per-Inge Finnesen

Per-Inge Finnesen er klar over at aksjer er mer lønnsomt enn pengespill.

Foto: Ida Elise Strøm / NRK

– Aksjer er åpenbart noe mange nordmenn forbinder som noe negativt, og noe man bør holde seg unna. Mange oppfatter aksjer som det å tjene penger på andres arbeid, der en sitter med papirer og tjener penger uten å løfte en finger, forklarer han.

Kolstad tror at denne holdningen til aksjehandel sitter i ryggmargen til folk.

– Det at aksjespekulasjon ikke er en måte å tjene penger på, og å bidra til samfunnet tror jeg sitter dypt hos mange mennesker, forklarer han.

– Spennende

Per-Inge Finnesen er også ute på handletur, på Rema 1000 i Sentrumsgården i Bodø. Han spiller Lotto og Vikinglotto omtrent annenhver uke.

–Det er antakeligvis rent bortkastede penger. Men hvorfor ikke. Man vinner i hvert fall ikke hvis man ikke spiller, sier han.

Finnesen er siviløkonom, og vet at aksjer er mer lønnsomt enn pengespill for de fleste av oss. Men han tror grunnen til at vi tipper mer enn vi sparer er fordi det er så mye enklere.

– Det er mye lettere, og en har også en drøm om den store gevinsten. Men som fagøkonom vet jeg jo at det lønner seg mer med aksjer. Men det er klart enklere med Lotto, sier han.

Han tror også at de fleste tenker her og nå, og ikke langsiktig som en må med aksjer.

Ny børs

Gunnar Torgersen i Holbergfondene mener at det ikke skal så mye til for å starte med aksjesparing. Men at det krever langsiktig tenking.

– Aksjer har en risiko som alltid vil være der, men over lang tid har aksjemarkedet historisk vist seg å gi avkastning. Det kan bli hyggelig å investere i aksjer hvis man har et tiårsperspektiv, forteller han.

Han forklarer at børsen i Norge er forholdsvis ny, og at vi ikke har den lange tradisjonen med børs som mange andre land.

– I tillegg er aksjer litt upopulært for tiden fordi det har vært dårlig, med svak avkastning de siste ti årene. Men historisk sett kommer det sterke perioder etter de svake, sier han.

– Svenskene bedre på aksjer

Torgersen forteller at våre naboer i øst har kommet mye lenger.

– Grunnen til det kan være at svenskene har fått det med aksjer inn med morsmelken. I Sverige har de en del store tunge børslokomotiver som alltid har vært der, sier han.

Norge har historisk sett aldri hatt de store industribedriftene hvor aksjedeling er vanlig. Svenskene har hatt det annerledes.

– Jeg tror svenskene ser på aksjer som å være med på å eie noe, og som å være en del av verdiskapningen som skjer i samfunnet, og at de relaterer seg til bedriftens eierskap, sier han.

Torgersen tror mange ser på aksjer som et spill, og ikke som en langsiktig investering og at man blir eier av en bedrift.

– Jeg tror det er historisk betinget, og at vi ser på det med aksjer som mer spekulativt enn hva det egentlig er, slik har det vært i mange år, forklarer han.

Optimistiske lykkejegere

Mens aksjemegleren mener vi bør prioritere annerledes, mener sosialpsykolog Kolstad det er flott at vi ikke bruker mer penger på børsen.

– Vi skal være stolte av at vi er litt tilbakeholdne og ikke vil utnytte andres arbeid til egen fortjeneste, forklarer han.

Kolstad tror grunnen til pengespillets suksess er fordi vi tror at vi kan vinne.

– Vi er et optimistisk folkeslag, og vi er lykkejegere. Vi har en forestilling om at det er mulig og bli rik av og ikke gjøre annet enn å fylle ut en kupong, eller å spille på hest, forklarer han.

Drømmen om storgevinst

Både Finnesen og Tollaas som er ute på handletur i Bodø sentrum kjenner seg igjen i håpet om en storgevinst.

– Jeg spiller jo i håp om den store gevinsten. Nordmenn generelt går etter den store gevinsten, og har en drøm om det, forklarer Finnesen.

Han har aldri selv vært så heldig å vinne storgevinsten, men kan skilte med å ha vunnet to og tre tusen kroner.

Det har heller aldri blitt de høyeste gevinstene på Tollaas.

– 1000 kroner er det meste jeg har vunnet. Det var her i butikken. Men jeg trodde at jeg hadde vunnet en million en gang på skrapelodd, da skvatt jeg skikkelig til, men innså fort at det dessverre ikke var riktig, forteller han.

– Lotto er ikke umoralsk

Sosialpsykolog Kolstad forklarer at det at noen vinner av og til er med på å holde drømmen og håpet i live for resten av oss.

– Det viser seg jo at noen vinner storgevinsten, og at de fleste vinner litt av og til, og det er nok for å holde liv i den forestillingen om at dette må jeg også prøve og kaste meg over, forklarer han.

Han forklarer også at Lotto ikke blir sett på som umoralsk slik som aksjer.

– Pengespill er ikke å høste penger på andres svette. Det er bare egen innsats, og det kan til og med bidra til et godt formål, forklarer han.