Alta-veteraner er klar for ny miljøkamp

Dagsavisen skriver i dag at lederne bak norgeshistoriens største miljøkonflikt har begynt rasle med sablene.

Det er over 30 år siden flere tusen mennesker deltok i kampen om Alta-vassdraget, men de som ledet aksjonen mener slaget om Lofoten og Vesterålen er enda viktigere.

– Dette må stanses. Fiskeressursene er unike, det finnes ikke noe slikt på verdensbasis, sier Alfred Nilsen (80) til Dagsavisen.

Han var leder for Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget og sto i frontlinjen da konflikten var på sitt mest heftige i 1981.

Sammen med tre andre lederskikkelser ble han i etterkant dømt etter oppviglerparagrafen til betinget fengsel og skyhøye bøter.

• Her får du hele historien om Alta-aksjonen

– Siste utvei

Også Per Flatberg var blant de fire som ble dømt som oppviglere. Han var informasjonsleder for Alta-aksjonen og i likhet med Nilsen mener han at det er noe på gang.

– Det er den siste utvei, men dersom myndighetene nå er like døvhørte som de var i Alta-saken, så kan det jo dessverre bli nødvendig, fordi Lofoten er en veldig stor sak. Jeg håper sivil ulydighet ikke blir nødvendig, for belastningene ved sivil ulydighet er store for begge parter og det er en siste utvei når alt annet er forsøkt og man ikke når fram, sier han til NRK.no.

– Om man ikke når fram?

– Det er det klart man er nødt til å vurdere det. Man kan ikke sitte rolig å se på at de skal gå løs på disse viktige områdene med alt som er av verdier der. Det har vi ikke samvittighet til å gjøre.

• Les også: Hør Gro fortelle om Alta-aksjonen

Vil bygge opp motstand

Han tror uansett ikke man vil komme til å se de samme tilstandene som man så langs Altaelva på begynnelsen av åttitallet.

– Det blir ikke mulig å få så stor oppslutning som det var i Alta. Den gangen var det jo 10.000 mennesker som aksjonerte på et eller annet tidspunkt og ble bøtelagt. Men det kan bli andre former for protestaksjoner mot Lofoten dersom det blir satt i gang der oppe.

Det er langt fra vedtatt at det blir oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I tiden framover kommer Flatberg til å jobbe med å spre informasjon.

– Vi må bygge opp motstanden mot dette og være forberedt på at det kan bli nødvendig, men i denne fasen må vi satse på informasjonsvirksomhet om hvorfor det ikke må åpnes for oljeboring i dette området.

– Vi synes det er riktig å minne ungdommen om det som skjedde i Alta og det er de så absolutt interesserte i å få vite mer om. Og jeg tror folkeaksjonen der oppe har nytte av de erfaringene vi gjorde på godt og vondt i Alta-kampen. Blant annet at vi greide å gjennomføre en helt konsekvent ikke-volds-aksjon.

(artikkelen fortsetter under)

– Viktigere enn Alta

I dag er han i Naturvernforbundet, og engasjementet er like brennende.

– På mange måter er Lofoten en viktigere sak enn Alta var. Det var tross alt en avgrenset sak, hvis man ser bort fra det store med de samiske rettighetene. Nå er det veldig mye som står på spill, både av naturverdier og næringsinteresser og ikke minst en klimatrussel som er kommet mye tydeligere fram etter at vi sloss for Alta.

• Les også: Møttes 30 år etter Alta-aksjonen
  
• Les også: Alta-aksjonen 25 år etter

– Hvis helsa holder

Og skulle oljeboring bli vedtatt er Flatberg klar for å kjempe på nytt, på tross av at alderen begynner å tynge.

– Det er klart, vi begynner å dra på årene, men dette synes vi er viktig og føler vi er nødt til å engasjere oss for så langt helsen og alderen tillater det. Vi får nå forsøke å stå på. Vi er jo behørig dømt tidligere så vi tåler en dom til i tilfelle, sier han og ler.

Også Tore Bongo (61), en annen av oppviglerne fra Alta, er klar til aksjon.

– Jeg er villig til å aksjonere. Men det kommer jo litt an på om helsa holder.

Han er medlem i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og advarer kraftig mot å røre disse områdene.

– Hvis de vedtar oljeutbygging blir det helt sikkert bråk. Jeg vurderer sterkt å reise å til Lofoten for aksjonere på nytt.